...before the fat lady sings..
Ingen stemmer er mer bortkastede enn andre, så lenge stemmen din ikke går til et parti du er mye uenig med.
(Jeg kan faktisk ikke skjønne vitsen med å stemme på et parti du er mye uenig med)
Alle partier har en gang vært nye og små, og ble da kalt for "bortkastede" av de andre partienes politikere.
Men ingen eier deg, og ingen eier stemmen din; ingen har et eierforhold til makten i et ekte demokrati.
Stem på mandag, eller hold kjeft i de neste fire år.
Stem med hjertet, på det du tror på.
Mer kan ingen kreve av deg.
Sjøl har jeg forhåndstemt.
Kø er ikke noe for meg.
.
Storkapitalen eier vitenskapen: Tenk sjøl
Og glem nå aldri at vitenskapen på det jamne mottar lønn i fra en arbeidsgiver, som så veldig gjerne vil målstyre resultatet av forskningen.
Ikke så å forstå at ingen forskere har sin integritet og sin ære i behold, men vi andre bør ikke henfalle til naivitet heller.
Storkapitalens eldste triks i boka, det er å individualisere alle strukturelle samfunnsproblemer.
Dette gjør kapitalistene, selvsagt, fordi strukturproblemer som oftest er skapt av dem sjøl.
Man psyker for eksempel ned enkeltpersoner, fordi de har blitt feite.
Da slipper storkapitalen å se på om kanskje de sjøl pusher usunne kaloribomber på fattigfolket.
Jeg har talt )))
Aye.
Snusk & fanteri
Snuskete næringsliv er ett begrep som (antageligvis) høiresiden ikke forstår; selve problemstillingen er dem fremmed.
Såkalt "forretningsteft" og killerinstinkt, det er det det går i.
Og vil vi andre ledes av hel-og-halvkjeltringer?
Skal kråka utropes til nasjonalfugl; sammen med hantikka som nasjonaldyr?
Stem Kystpartiet
.
VENSTRE FRISKMELDES
Etter mange år med ørkenvandring, så ser vi nå at Venstre endelig har brutt trollbindingen til tvillingpartiene Høire og Fremskrittspartiet.
Det måtte en superdepresjon til for å åpne øynene på de selverklærte sosialliberalistene i dette partiet, men for all del; bedre seint enn aldri.
Siden ytringsfriheten i våre dager er under et svært sterkt press, så er det bare gledelig å få se at en av ytringsfrihetens bastioner igjen gjør seg politisk relevante foran Norges kanskje viktigste stortingsvalg noensinne.
Les mer om høireoppgjøret til partiet Venstre i VG her )))
Debattèr gjerne relevansen til Venstre her )))
DEN NORSKE ADMINISTRATIVE FORBANNELSEN
Terje Fredwall har skrevet et tankevekkende innspill til krimdebatten i Norge.
Fredwall stiller adekvate spørsmål der Stoltenberg-regjeringen brunskvetter.
- Er det virkelig slik at straffen bare virker hvis de straffedømte ikke begår nye kriminelle handlinger?
- Hva hvis ofrene for krenkelsen opplever at de verken har fått oppreisning eller verdigheten tilbake; kanskje fordi gjerningspersonen aldri offentlig innrømmet skyld og ansvar?
- Eller hva hvis domfelte bare i beskjeden grad kommer seg gjennom skammen eller skyldfølelsen over hva de har gjort?
- Har straffen likevel virket?
Terje Fredwall blir nok dessverre tvangsinnmeldt i Fremskrittspartiet nå; og han er en modig mann.
De fleste nordmenn med sin intellektuelle redelighet i behold skvises hardt i Norge; så er man ikke upopulær, så har man tydeligvis (på filosofisk nivå) prostituert seg.
Justisminister Knut Storberget bærer preg av å tilhøre administratorkuppet i Norge; der alt vi har av lederskap i landet er langsomt fjernet i fra alle maktposisjonene så godt som det bare er mulig.
Alt skal måles, telles og veies; bare ikke rettferdigheten betyr noe.
E`det løye me drikke?
DET DEMOKRATISKE KJÆRLIGHETSPARTIET
Jeg gir først ordet til partiet selv:
Kjærligheten gjennomsyrer våre tanker, tale og handlinger.
Kjærligheten er bindemiddelet mellom oss, og bindemiddelet til naturen rundt oss.
Kjærligheten i oss og rundt oss er like verdifull aktuell å ta i bruk for alle mennesker av alle trossamfunn og alle kulturer for all videre fremtid.
Demokratiet sikrer en (gjennom kjærlighet) gjennomsyret koordinering av individuelle uegennyttig kjærlige handlinger, lokalt som globalt.
Sitat slutt.
Det vi her ser er en rendyrket hippiefilosofi altså; og nøyaktig når har vel egentlig litt hippiefilosofi truet verdensfreden, eller truet vår verdens natur og miljø?
Vi vet jo alle sammen at dette partiet aldri vil få sette sine bein innenfor det norske stortinget etter valget i 2009 - men jeg ville nå likevel heller gitt min stemme til DKP enn jeg ville ha sittet i min sofa og drukket øl på valgdagen.
Mens hjemmesitting på valgdagen bare viser at du er en selvtilfreds og reaksjonær latsabb som fullt ut fortjener de folkevalgtes velgerforakt og umyndiggjøring; så viser en stemme gitt til DKP at du forkaster alt det bestående, og aktivt viser dette gjennom en handling i den virkelige verden.
Jeg har talt.
Hjemmesiden til DKP
FAMILIEPARTIET
Familiepartiet mener at den kalde freden ikke løser konfliktens og stridens kjerne; som er vårt indre liv og vilje til forandring.
Solidaritet, livskvalitet, samarbeide, toleranse, dele, kommunikasjon og nytenkning som bygger på tillit er nøklene for personlig og økonomisk vekst.
Familiepartiet vil ta den tause krigen på alvor: Miljø, barn, familier og åndelig som materiell fattigdom.
Det som skjer utenfor oss selv avspeiler det som skjer inni oss.
FP vil stanse forgiftningen av miljøet, kroppen vår og vannet vårt.
FP vil videre konfrontere det hyklerske politiske spillet for galleriet.
En politikk hvor det etablerte først tar din verdighet, så klipper dine vinger, og til slutt gjør deg til en statsstyrt klient.
Konsekvensene av dette omgir vi oss med til daglig.
Menneskerettighetene og ytringsfrihetens sensur i vårt eget land, som i alle andre nasjoner, må kles av og eksamineres.
Sannheten skal frem på alle områder.
Den utviklingen vi nå ser undergraver ekteskapet, undergraver de unge, og undergraver individets frihet, samt undergraver barns rettigheter.
Denne utviklingen vil FP snu.
FP vil stanse all gen-manipulering, stanse all kloning, og stanse all patent på liv omgående.
Dette er grådighetens galskap.
FP sier nei til EU.
Der er mye fornuftig i dette partiets program.
Jeg har talt.
RETTFERDIGHETSPARTIET
Rettferdighetspartiet vil legge alle ideologier døde, og heller lage politiske programmer som er bygd på rettferdighetsprinsipper for hvordan menneskeheten og miljøet rundt oss skal klare seg på best mulig måte.
Rettferdighetsprinsippene er utviklet gjennom lang tid, og er antakeligvis et av de eldste filosofiske begrep vi mennesker har.
Derfor er rettferdighet et begrep som står sentralt i all moral, religion, filosofi, rettssystem, og i dagliglivet.
I Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon står det bl.a. under rettferdighet; Gjennom sin forbindelse med menneskerettighetene og med nye nasjoner og underutviklede land i brennpunktet for internasjonal politikk, er rettferdighetsspørsmål en politisk realitet av første rang av vår tid.
Det vil med andre ord si, at i de fleste kulturer vil menneskene ha en godt utviklet rettferdighetssans, om de da ikke er blitt utsatt for f.eks. hjernevask.
Rettferdighetspartiet er et navn, det er også et begrep som må fylles med innhold.
Hva slags rettferdighet er det dette partiet vil forfekte?
Jo, den rettferdighet som er av kjærlighet til menneskene og jorda vi lever på.
Rettferdighet kan jo også defineres som kjærlighet, høy moral og høy etikk.
I praksis vil RP også motarbeide den selvrettferdighet som er grunnlaget for de ideologiene som gir enkeltmennesker makt og rikdom på bekostning av andre.
Hjemmesiden til Rettferdighetspartiet
NORGES KOMMUNISTISKE PARTI
NKP er kommunister, og det betyr at partiet tror på planøkonomi.
Jeg tror ikke på planøkonomi, men tror på blandingsøkonomi.
Jeg har lest NKPs hjemmesider på nettet, og jeg kan ikke se annet enn at NKP er ett demokratisk og legitimt norsk parti, med en langt større anstendighet og omtanke for land og folk enn det FRP kan tilby.
Bortsett fra dette med planøkonomi er programmet deres helt greit.
Skittkastingen rettet mot NKP fra ytre høire er skikkelig patetisk.
Hjemmesiden til NKP
MILJØPARTIET DE GRØNNE
Miljøpartiet De Grønne er (som navnet skulle tilsi) oppriktig opptatt av å verne norsk natur og milø.
Siden nesten ingen andre norske parti er merkbart opptatt av det samme, så burde der være ett rom for dette partiet på stortinget, men vi får vel se på den saken når valget kommer.
Kan nordmannen virkelig prioritere natur og miljø foran seg og sitt?
Min optimisme flommer ikke over, for å si det slik.
Uansett er en stemme til Miljøpartiet De Grønne aldri helt bortkastet.
Som ett alternativ til idiotenes variant på valgdagen (å sitte hjemme) er en oppgitt og ensom stemme for naturen en langt mer sympatisk handling.
Hjemmesiden til Miljøpartiet De Grønne.
SOSIALDEMOKRATENE
Sosialdemokratene er ett lite norsk parti som deler Arbeiderpartiets filosofi og ideologi; uten at dette partiet på noe tidspunkt liker den måten som maktpartiet AP praktiserer den felles sosialdemokratiske lære.
Sosialdemokratenes Frode Larsen sier det slik )))
(Og godt sagt var det)
Å gi sin stemme til Sosialdemokratene er selvsagt den aller største forhånelsen som noen velger kan gjøre rettet i mot Det Norske Arbeiderparti; og det blir så mye mer sårt og bittert for partiledelsen i AP, enn det å se mange egne velgere stemme på det brune og opportunistiske Fremskrittspartiet.
Derfor håper jeg at folk som sympatiserer med den sosialdemokratiske lære faktisk gjør nettopp dette.
Gi stemmen din slik at misnøyen med AP-pampene virkelig svir for dem.
Give`em Hell: Stem på Sosialdemokratene.
Sosialdemokratenes hjemmeside.
PENSJONISTPARTIET: DEN NYE VINEN?
Pensjonistpartiet er ett verdikonservativt sentrumsparti som har tatt opp tråden der Kristelig Folkeparti slapp.
Mens Kristelig Folkeparti har valgt å tevle med Fremskrittspartiet i å bli Norges nye reaksjonære og tragikomiske sirkus, så ser vi at Pensjonistpartiet konsentrerer seg om de nære ting; om det å gjøre hverdagen bedre for folk flest i landet vårt.
Pensjonistpartiet burde ha ett bra potensiale til å sprenge sperregrensa i neste stortingsvalg; spesielt siden det nå for tiden ikke er ett eneste ett av de etablerte parti som taler pensjonistenes sak på tinget, eller som taler de trygdedes sak generelt for den del.
Ikke glem at dette partiet eksisterer når du skal stemme ved stortingsvalget.
Det er faktisk (til tross for navnet) ett fint parti.
KÅRING: NORGES BESTE POLITISKE ANALYSATOR
Hvem er landets beste politiske analysator?
HAVE YER SAY!
LAVMÅLMANNEN I LAVMÅLPARTIET
Ett foreløpig lavmål i det offentlige norske ordskiftet fikk vi (som forventet) i fra Fremskrittspartiet.
Siv Jensens sammenlikninger mellom Norge og Zimbabwe, og mellom Robert Mugabe og Martin Kolberg, er etterhvert blitt en klassiker i så måte.
Og ikke forstår Kvite Søppel at noen vil stemme på ett parti med slikt ett urealistisk syn på verden.
Men nok om det, for nå er jo (unbelievable as it is) denne verbale blemma satt i skyggen av noen nye eskapader i vårt lands klovnaktige ytre styrbord.
Klimafornekter og DLF-guru Onar Åm har nå definitivt stjålet showet.
Jeg trodde først at hans støtte til militærkuppet i Chile bare var ett arbeidsuhell, eller kanskje trolling, men jeg forstår jo nå at han mente absolutt hvert eneste ord som han da sa.
Nå sammenlikner Det Liberale Folkepartiets fremste kriger faktisk (hold dere fast) det politisk moderate Norge med Jokeren i Batman; og mannen mener videre at alle politisk moderate i landet vårt bør straffes på lik linje med denne fiktive skurken; da som Jokerens slemme likemenn i virkelighetens verden.
Denne nye negative utviklingen på den ytre styrbord fløy gjør at Kvite Søppel nå må revurdere sin tidligere oppfordring til folket om å heller velge DLF foran Venstre.
Der partiet Venstre nå under Lars Sponheims lederskap har vist tegn til å ville moderere sin politikk, så viser det seg at DLF-folka nok var langt galere enn jeg først hadde grunn til å anta.
Jeg anbefaler alle velgere i landet vårt å mye heller stemme på Kystpartiet enn på partiet Venstre ved det neste stortingsvalget; men dersom du nå absolutt må det, så stem mye heller på Venstre, enn på det politiske "galehuset" som DLF har utviklet seg til å bli.
Tenk at vi i Norge 2008 skulle få oppleve noen som er verre enn Fremskrittspartiets bajaser.
Ikke verst ja?
BORGERLØNN: FØRSTE SKRITTET PÅ VEIEN
Mens mange mennesker i Norge velger å henfalle til moralismens håpløse blindgate, så innser de fleste progressive samfunnsdebattanter at borgerlønn er veien å gå til framtidens velferdsstat.
Selve navnet "borgerlønn" plager ikke meg personlig (om nå noen trodde at that was the case) men vi må aldri undervurdere banal-logikkens makt i Norge.
En samlet venstreside vil jo utvilsomt avvise alt som har "borger" i ordet, fordi dette minner dem om "borgerskapet" som man er programforpliktet til å mislike intenst.
Og de såkalte "borgerlige" norske parti vil, temmelig forutsigbart, avvise borgerlønn fordi at de finner hele ordningen som en trussel mot muligheten til å få folk til å jobbe for luselønn i deres egne private firma.
Husk bare på at mesteparten av landets politiske og økonomiske lederskap er temmelig infantile mennesker; og at dette er ett fakta i realitetenes verden, til tross for at det nevnte "lederskap" (eller adelskap) er svært så dyktige til å kamuflere infantiliteten sin i veslevoksent snerperi.
Konsekvensene av å feile i velferdspolitikken kan bli ille for landet vårt.
Vi forlanger rett og slett effektivitet og lederskap, ikke bare mer skvaldring.
Første skritt på veien mot det mål å få innføre borgerlønn i Norge blir altså av banal-logiske grunner det å finne ett nytt navn på ordningen; ett navn som ikke gir venstresiden dårlige vibber.
Husk at vi lever i banale tider med infantilt lederskap.
Det er hardt å være en voksen mann.
E`de løye me drikke?
ORANGUTANG TRAIL II
Man kan jo rett og slett bli helt andektig av en ideologi som inneholder selve ordet liberalisme. Frihet fra statlig tvang; ingen mean & nasty barnepike som følger deg fra vuggen til grava for å bestemme over deg og plage deg. En viktig komponent i den liberalismen som angår menneskene ("folk flest") er altså å kunne bestemme sjøl; og slippe at myndighetene våre blander seg bort i deg og livet ditt. Privatliberalismen er en slags tillit til at du selv har vett nok til å legge opp ditt eget liv. Staten skal da være som en slags snill tante som lar deg gjøre hva du vil, men som likevel stiller opp når du trenger henne. Når du trenger politibeskyttelse. Når du blir gammel. Når du blir syk. Og så har vi friheten til å avtale hva som helst mellom voksne folk. Når noen vil kjøpe og noen vil selge kan de gjøre en transaksjon og bli enige om pris og betingelser seg seg imellom. Det er et marked. Et arbeidsmarked. Fremskrittspartiet vil at du skal ha frihet til selv å avtale lønn og betingelser mellom deg og bedriften du jobber for. Ingen statlig inngripen til din fordel. Teorien bygger på den forutsetningen at du og ledelsen i Rema er likeverdige aktører når dere skal avtale ansettelsesbetingelser, og at du således nyter godt av markedets frihet når du så stiller alene i forhandlinger uten ett fagforbund i ryggen. Markedsliberalismen forutsetter også at alt skal privatiseres, og at alt skal avreguleres. Tilbudet og etterspørselen skal råde fritt. Hvis en dame fra Somalia også søker på jobben i Rema, og tilbyr seg å jobbe for 80.000 i året mot ditt krav på 300.000 i året, så er det hun som nyter godt av friheten til selv å forhandle om lønn. Fremskrittspartiet, som foretreder for den rene markedsliberalismen i Norge, ønsker å gi deg og somaliadamen denne fantastiske friheten. Så at markedsliberalismen gir deg frihet og velstand er kun en urban legend. Fakta er at forhandlingsstyrken hos arbeidsgiveren stiller deg i en situasjon der du må skrive under på de vilkår du får presentert. Der du selv blir den svake parten, og Ole Robert Reitan blir den sterke part. Så hvis du er "folk flest" og Ole Robert er eliten, så gir FRPs markedsliberalisme en større frihet for eliten, og en mindre frihet til deg. Et sympatisk trekk ved den totale private markedsliberalismen er at den ikke diskriminerer. Den ekskluderer ikke folk fra arbeidsmarkedet på grunn av nasjonalitet, hudfarge, etnisitet, religion m.m.. Markedsliberalismen ser kun på hvor billig du selger seg selv. Derfor får du snakke med en polsk eller indisk dame som snakker norsk med aksent når du ringer til Norwegian eller SAS sin kundeservice. Derfor er bussjåføren på den nylig deregulerte ekspressbussruten fra Slovakia. Han har lært seg å rope opp holdeplassene, men ellers er det skralt med norskkunnskapene. Med FRPs totale markedsliberalisme vil han jobbe for en lønn som ligger litt over lønna i Slovakia. Det er jo litt søtt at FRP står for så fritt ett marked, at nordmenn som ønsker å jobbe som bussjåfør, sykepleier, lege, hjemmehjelp, butikkansatt, hotellansatt etc. står fritt til å konkurrere med alle disse utlendingene i vilkår om lønn, arbeidstid, overtid m.m. Fakta er at denne friheten, som også gjelder utlendingene, vil føre til en stri strøm av utlendinger til Norge. Dette formoder jeg vil stå i en smule kontrast til et annet av FRPs ideologiske syn. Nemlig at den norske kulturarv skal bevares ved å holde innvandringen på et så lavt nivå som mulig. Konskvensene blir altså at markedsliberalismen ikke diskriminerer mellom utlendinger og etniske nordmenn. Så frihehten ligger kun hos eliten; eliten som får masse nye enkeltindivider inn på arbeidsmarkedet, og som øker tilbudet av billig arbeidskraft. Markedsliberalismens grunnlov om tilbud og etterspørsel gir da disse effekter: 1) Lønnsnivået synker (lønna di, lønna til "folk flest" ja) 2) Overskuddet til Ole Robert Reitan og andre eiere (eliten) stiger 3) Landet oversvømmes av ikke etniske nordmenn som ønsker å jobbe til en lønn litt over lønna i det landet de kommer fra Kort sagt: Reitan dobler formuen på mindre enn et år, mot to år i dag. Du taper, nordmenn flest taper og antallet utlendinger stiger dramatisk. |
De fleste borgerlige velgere i landet er overbevist om at staten er svært plagsom.
De har klokkertro på at makthaverne i et fritt marked er så mye mye snillere enn staten; ja, de tror på at Rimi-Hagen og RGI-Røkke er mye snillere enn Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen.
Ja, for når jo pengeseddelen får størst betydning i et fritt marked, så blir det jo de rikeste som som bestemmer samfunnsutviklingen.
Markedet vil bestemme utviklingen både i kommunen og i landet.
Konsernene vil styre; og de kan like godt være eid av kinesere og arabere.
Under markedsliberalismen er det jo som kjent ingen begrensninger på hvem som kan eie bedrifter i landet.
Din hverdag og din fremtid kan i ytterste konsekvens bli bestemt i Riyad i Saudiarabia i et styremøte med arabiske investorer.
Private eiere gir faktisk iblant litt småpenger til sykehusene.
De ønsker jo gjerne å ha skikkelig utstyr for strålebehandling, dersom de eller deres familie får kreft.
Eller å ha skikkelig utstyr til bypass-operasjoner.
Men bare fortrinnsvis akkurat der de selv bor.
Jeg skal også anerkjenne at ting kan se forskjellig ut i ulike livsfaser og ut fra hvordan man ser på ting.
Hva er forskjellen på hjelpsomhet og innblanding?
Kanskje moren din synes at hun er hjelpsom, mens du synes hun blander seg for mye i dine saker?
Kanskje én ser på myndighetene som våre hjelpere, mens en annen ser på dem som en pain in the ass, som skal bestemme og blande seg bort i ting de ikke har noe med, og som du er fullt i stand til å bestemme uten deres innblanding?
Det kommer an på situasjonen og tidspunktet.
Det som i det ene øyeblikket kan oppfattes som en velsignelse, kan i det neste øyeblikket oppfattes som en forbannelse.
Når man blir voksen savner man kanskje mammas hjelpsomhet og innblanding?
Det er når man er barn at man oppfatter morskjærligheten som en innblanding, og bare gleder seg til å bli voksen og bestemme alt sjøl.
Når man blir voksen ser man at innblandingen var hjelpsomhet; innblanding til ditt eget beste.
Grensesetting; og ikke godter og brus hver dag.
Dermed ble du frisk og lett; ikke sjuk og feit.
VEIEN TIL ORANGUTANG
Det er svært trist og frustrerende for en gammel og trett arbeider å se på at regjeringen "vår" så uendelig mye heller vil gi en totalt ufortjent overbeskyttelse til absolutt alle verdens samvittighetsløse og usosiale voldsmenn, som helt tilfeldigvis akkurat i dette øyeblikket i historien befinner seg personlig på det norske territorie; enn regjeringen vil prioritere det å sette Fremskrittspartiet i skammekroken gjennom en ansvarlig og rettferdig politisk praksis fram til stortingsvalget 2009.
Ett nytt skammelig vendepunkt er gjordt på veien til det pro-kriminelle samfunnet.
Nå er alle arbeidsfolk i Norge blitt fritt vilt på vei til og fra sin jobb.
Så mye for tryggheten på offentlige transportmidler.
I denne hemningsløse orgien i sadistisk motivert ultravold, som regjeringen nå tillater de kriminelle å få utagere i mot det arbeidende folk i landet, ligger kimen til nederlaget som synes uunngåelig i valget 2009.
Ikke bare skal arbeiderfolket kastes som kjøtt til de kriminelle; nå skal vi sannelig kastes rett til Frp også.
Noe annet har vel ikke regjeringen fantasi til å komme opp med?
Rettssikkerheten i Norge er en vits.
NOKON MEINER AT ABSOLUT ALT SOM SKJER I REGI AV AVISI VERDAS GANG ER BERRE TULL OG TØYS
EU Debatten 2008
KYSTPARTIET
RAWHIDE THEME
"Don`t try to understand`em; Just rope`em rough and brand`em."
(Musikken kan med fordel avspilles under lesingen av innlegget)
Jeg blir så jamt og så titt beskyld for å være en sint ung mann, og det finner jeg svært så fornøyelig.
Ikke er jeg spesielt sint av meg, og ikke er jeg spesielt ung lenger heller.
Føleri er ikke min stil.
Jeg foretrekker logikk og metodisk tenking for å konkludere.
Og en metode jeg ofte bruker både privat og i yrket mitt, er evaluering av tiltak.
Eliminasjonsmetoden er absolutt en form for evaluering av tiltak.
Metoden kan slik jeg ser det med fordel brukes i forhold til den norske politiske virkeligheten .
Det er ingen menneskerett, det å få lede andre mennesker.
Er man uegnet for lederskap, ja, så er det ikke noe annerledes for en leder å pent se til å måtte finne seg en ny jobb, enn det er for alle oss andre å måtte skifte arbeidsplass.
Sånn er faktisk bare livet.
Lederskap er ett privilegium. Lederskap er en tillitserklæring.
Lederskap må aldri bli en rettighet, som noen bestemte mennesker har krav på. Adelen hadde rettighetene til slikt.
Stortinget trenger en brutal renselse.
Slik Jesus prylte og jaget bandittene ut av tempelet i bibelens fortelling.
"Ut" befalte Jesus. "Dere gjør det hellige til en røverhule".
Jesu syn på hva som var rent og urent, var ganske annerledes enn det synet farisèerne hadde på hva som skulle kalles rent og urent.
Vi, folket, må nådeløst slutte med det å synes synd på de stortingsrepresentantene som ikke blir gjenvalgt.
Vi bruker heller eliminasjonsmetoden for fremtiden, når vi velger vårt lederskap i landet for fire nye år.
Og slik utryddes altså vanstyret i Norge effektivt.
Helt uten vold eller personlig lidelse.
AP
Høire
SV
Krf
Venstre
SP
Veiet er dere - Og funnet for lette.
Arbeiderpartiet? Stem på Sosialdemokratene.
Høire? Stem på Frp.
SV? Stem på Rødt.
Krf? Stem på Pensjonistpartiet.
Venstre? Stem på Dlf.
SP? Stem på Kystpartiet.
Kameraderi, semikorrupsjon, nettverkshoring;
Ja kjært barn har mange navn.
Veien ut av nasjonens uføre er å forkaste ved stortingsvalgene alle de politiske partier som er bedervet.
Og ikke bare for ett enkelt stortingsvalgs skyld.
For alltid.
Vi "hogger armen av" og "røsker øyet ut" slik som Jesus taler om i sin allegori.
Vekk med det gamle lederskapet som sviktet.
Inn med nye krefter.
En politisk uroaksjon på stortinget trengs nå.
Ikke rettet i mot narkomane og prostituerte til en forandring.
Men en uroaksjon rettet i mot nettverkskameraderi på samfunnets øverste trone.
La oss, folket, slutte med å alltid sparke nedover.
La oss vanære den som vanæres bør; lederskapet som sviker oss.
Så enkelt er det. Likevel så vanskelig.
BOIKOTT 17. MAI
Norge oppleves ikke som mitt land lenger.
Nasjonen tilhører kun dem som er rike på gull og nettverk.
Norge har blitt til ett semikorrupt plutokrati.
Nettverkskameraderi på samfunnets øverste tinde har antatt pandemiske dimensjoner.
Folket sover, ja, befolkningen i riket oppleves som dopet ned og hjernevasket.
Denne situasjonen står der ingenting i min makt å gjøre noe som helst med.
Jeg og mine folk har tapt. Alt er forbi. Jeg innser det, og har forstått det lenge.
Det gamle Norge er nå dødt og begravet for alltid.
Gamlelandet døde sammen med Kong Olav.
La de andre stå der alene.
Som kalkuner og kakle foran maktens vinkende hender.
Det tenker jeg stille, i min lattermilde bitterhet.
La dem miste de siste restene av verdigheten.
Dersom de selv ønsker å ha det slik.
De lykkelige slavene?
INTELLEKTUELL UREDELIGHET
Ett svært godt eksempel på sinnelagsetikkens hegemoni i Norge, er det nye forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester (dvs. horing) som er på vei.
Absolutt alle forstår at dette vil gjøre livet surt for de prostituerte (eller horene som vi sier på godt norsk) og ikke bare de "slemme" kundene.
At man på samfunnets topp gjerne vil gjøre livet så surt for de prostituerte som man bare kan, ja, gi horene det de fortjener, er jo ikke noe nytt i historien.
Det som er nytt i Norge nå, er at man hykler i veg om at dette forbudet er noe man vedtar i omsorg og omtanke for de prostituerte selv.
Dette massive hykleriet kunne makt-og-myndighet rett og slett holdt seg for gode til; dette er pr. definisjon intellektuell uredelighet.
Hvem tror man egentlig at man lurer her da?
Hva mener så jeg om forbudet?
Det kommer ann på konsekvensene av forbudet det, og ikke føleriet.
Men hykleriet og bløffingen fra våre lovgivende myndigheter irriterer meg.
FAGORGANISERING: ER ALT SAMMEN EN STOR SVINDEL?
Jeg er en gammel mann med alle de nyttige erfaringene som mange tabber gjennom ett langt liv kan by folk på, når man er av den reflekterende typen mann.
Igjen og igjen og igjen har jeg sett det: Fagforeningene svikter oss som er medlemmer der, når vi medlemmene forventer at "The Union" skal levere varene når de fagorganiserte trakasseres og mobbes av sin aktuelle arbeidsgiver.
Jeg snakker ikke her så mye for min egen del, for jeg står sterkt fordi jeg har en viktig funksjon på min arbeidsplass, men de svake trampes flate av makten.
Med "svakhet" menes der her at vedkommende arbeidere er lett erstattelige for arbeidsgiveren, ikke nødvendigvis at den aktuelle ansatte er svak som menneske.
Det skal faktisk svært sterk rygg til for ett menneske, for å bære fattigdommen og marginaliseringen.
Vi medlemmer betaler faktisk ikke fagforeningskontigenten vår i den hensikt å sponse lederpampenes reiser på første business-klasse.
Vi medlemmer betaler faktisk ikke fagforeningskontigenten vår i den hensikt at de ansattes tillitsvalgte skal nettverkshore seg til lukrative posisjoner i bedriften når de tillitsvalgtes valgperiode senere er omme, og graden av tillitsvalgtes medgjørlighet skal belønnes eller straffes av bedriftslederskapet.
Dersom ikke fagforeningene forstår denne enkle 2+2 logikken, vil fagforeningene dø, rett og slett.
Når man krever forhåndsbetaling av kunden, og deretter ikke leverer varene, er dette faktisk ganske enkelt svindel.
Og en svindel virker jo bare så lenge "the suckers" ikke forstår at de blir lurt.
Vakre ord kan ikke ta bort den vemmelige stanken av svik.
(Det er bare politikere som tror det)
***********************************************************************
Utviklingen i Sandnes Kommune følges forøvrig med argusøyne.
***********************************************************************
FAKTA
Konkrete offentlige reaksjonsmuligheter overfor ungdom mellom 15 og 18 år som har begått lovbrudd er nedfelt i straffelovgivningen, men disse sanksjonsformene fremstår for de fleste rettsutøvere som temmelig dårlig tilpasset denne spesielle aldersgruppens særlige behov i forhold til rehabilitering.
Barnevernet i Norge kan etter en totalvurdering sette inn visse tiltak overfor mindreårige lovbrytere.
Disse unge kriminelle kan da være både over og under 15 år.
Dette lovtomme rommet i landet, med den nevnte mangel på adekvate hjemler og/eller gode handlingsalternativer, medfører ofte en såkalt "ikke-reaksjon" i forhold til lovbruddene som blir begått.
Derved oppstår en utilsiktet bekreftelse eller "læring" for barnet, som går ut på at lovbrudd ikke medfører konsekvenser.
Den enkelte unge lovbryter fratas dered muligheten til et "oppgjør" med sine egne handlinger.
Fraværet av adekvate reaksjoner fra rettsvesenet kan derfor bidra til en kriminell karriereutvikling hos lovbryteren.
Sånn va` det...og jeg har talt.
SKJÆRTORSDAG
Så er vi fremme ved skjærtorsdag igjen.
Påsken er her, og Jesu lidelse for våre tallrike synder skal minnes på ett vis som forhåpentligvis gjør mer ære på vår frelser, enn å gjøre ugagn for ham.
Min første tanke var derfor det å holde min munn solid lukket på denne dagen, men som De ser...
Jesus led på korset, men bevarte like inntil det siste en grunnleggende respekt for livet i hjertet sitt.
Å bevare respekten for livet under sterk lidelse er ikke lett å gjøre, men han var jo Jesus også da, og ingen vanlig mann.
Respekten for livet og mennesket gjennomsyret Jesu liv og lære.
Hadde jeg selv sviktet? Ja selvsagt hadde jeg det!
Allerede hos Pontius Pilatus hadde jeg benyttet meg av sjangsen til å vri meg unna oppdraget.
Det ville blitt smått med frelse om det var meg som styrte butikken i himmelrike.
Hva er respekt for livet?
Hva er respekt for andres lidelse?
Hva er en verdig død?
Jeg ønsker ikke å fremstå offentlig som bedre enn jeg egentlig er.
Under sterk personlig lidelse ville jeg kastet alle mine prinsipper på havet og søkt tilflukt i dødshjelpen.
Sånn er jeg, temmelig svak.
Men jeg respekterer livet fortsatt.
Jeg arbeider i helsevesenet for å redde andre menneskers liv.
Jeg arbeider også i helsevesenet for å lindre andre menneskers lidelse, sekundært.
Eutanasi er problematisk for meg.
Dødshjelp kolliderer i mitt hode med alle prinsipper det norske helsevesenet står for.
Vi i helsevesenet gir iblandt lovlig høye medisindoser som smertelindring til terminale pasienter.
Og dette gis gjerne med en viss risiko for pasienten knyttet opp til administreringen.
Men vi gir aldri denne medisineringen i den hensikt å fremkalle pasientens død.
Smertelindring er vårt mål.
Vi ønsker å bistå pasienten til å holde ut.
Vi ønsker at pasienten skal få en verdig død, når livet ikke lenger står til å reddes.
Eutanasi har ubehagelige historiske paraleller.
Empiri er en rettesnor som sjelden har sviktet meg i mitt lange liv.
Føleri og mind-games fører ikke til noe godt for land og folk.
Tro meg på det.
Så har jeg havnet oppå min gamle og trofaste stridshest igjen: Prinsippene.
De prinsippene som jeg selv antageligvis ville brutt, om jeg selv hadde måttet lide.
Min tapre kamp mot smertene? Neppe...
Jeg sier nei til eutanasi ut i fra mine yrkesprinsipper og min personlige filosofi.
Jeg mener at vi alle har en indre plikt til å stå i mot føleri og mind-games.
Samtidig synes jeg at det er anstendig å måtte se på den som vi ikke klarer å gi dødshjelp.
Også når dette gjør fysisk vondt...
SOL DEBATT
Debattene er delt fint opp i forskjellige tema der, og videre er det lett å legge ut nettlenker på SOL.
Man kan gjerne skrive uregistrert på SOL Debatt dersom man selv ønsker dette, men dersom man registrerer seg kan man få tilgang til andre tjenester på nettstedet i samme rennet.
Blogg, chatting m.m. er tjenester som SOL tilbyr gratis, men man må da (selvsagt) akseptere at nettstedet legger ut reklame for å finansiere tjenestene sine.
Man kan forsyne innlegg på debattsidene med bilder om man vil, noe som jeg synes er artig.
Jeg tror SOL Debatt har potensiale i seg til å vokse seg store.
Konseptet virker bra i skrivende stund.
Bokmerke?
VGD
Layouten og brukervennligheten på VGD er enkel, og det er ikke noe som jeg synes er negativt.
VGD har valgt å bare tillate innloggede kommentarer på sitt forum, noe som absolutt fjerner endel av støyen og sludderet i nettdebattene der.
Dette har selvfølgelig også den logiske konsekvensen at man på VGD samtidig går glipp av endel av de interessante "streifdyrene" som gjerne florèrer i det uregistrerte kommentarfeltet på diverse andre fôra, men om dette blir å rekne som positivt eller negativt blir vel en smaksak for den enkelte.
Jeg har stort sett positive ting å si om VGD som debattforum i Norge.
Det kan være litt bryderi forbundet med det å registrere seg, men når man først gjør dette kan man bruke den samme "kontoen" på VG til å lage seg en blogg, lage seg lister, lage seg snutter og diverse andre interne tilbud som avisen Verdens Gang tilbyr sine nettbrukere.
Reklamen på Verdens Gang kan iblandt være påtrengende og irriterende, men der finnes vel ingenting slik som en gratis lunch?
Noe skal jo VG leve av.
Bokmerke?
PSYKOPATI INTERNATIONALE
Selvsagt gjør de det!
EXIT PRESSESTØTTE 2008
Jeg ser ingen grunn til at landet skal bruke skattepenger på underholdning.
Pressestøtten burde avskaffes så raskt som det lar seg gjøre.
KAPTEINEN
TRYGVE HEGNAR ONLINE
DDR
VEKTERSAMFUNNET 2008
Det norske vektersamfunnet anno 2008 er en skam for landet.
Profittbaserte og privateide storselskaper kan aldri erstatte den tryggheten og rettferdigheten folket vårt får ved en fungerende offentlig ordensmakt, som politiet skal representere.
Ordet går til Winther.
INTERNATIONALE
SPRØYTE GAL?
Den som foreslår anbud brukt innen rusomsorgen, må være sprøyte gal.
SAU Vs. PREDATOR
Ett livdyr (sau) har mye større verdi enn kjøttverdien av dyret.
Man snakker gjerne om dyr som er resultatet av 30 år, eller mer, med planmessig avl.
Det er de 20 eller flere lammene ett livdyr skal føde, som er sauens egentlige pengeverdi, og slett ikke kjøttverdien.
Husker du Atom Vinter?
Hesten som vant hvert eneste løp?
Denne hestens pengeverdi ligger ikke i betalingen for kjøttet hos slakteren.
Planmessig avl, det er bare det som teller.
Ellers er jo ulvejakt forbudt, og jeg tror ingen politikere har planer om å oppheve forbudet i nærmeste fremtid.
Planmessig avl: Bare lær dere dette begrepet, alle dere som har ambisjoner om å mene noe adekvat om kjøttproduksjon generelt, og sauedrift spesielt.
Planmessig avl er alfa og omega.
Å overse planmessig avl som en faktor i sauedriften, er amatørmessig.
Det jeg prøver på her, er å forklare at det er forskjell på å miste ett lam (som er ett slaktedyr) og på å miste en sau (som er ett avlsdyr)
Erstatningsordningene tar utgangspunkt i kjøttprisen, og nesten bare dette.
Ville fullblodshesten Atom Vinter, dersom den ble tatt av ett rovdyr, vært tilstrekkelig erstattet med Kr 3000,- hos slakteren? Tror ikke det nei.
Bønder får gjerne livsverket ødelagt, når mange nok livdyr går tapt på utmarksbeitet, og tilbys småpenger i erstatning for dette av staten.
Alt for at staten er gjerrig, og underkjenner bevisst den rèelle verdien på ett livdyr.
Alt for igjen å spare penger på landbruksbudsjettene, selv om staten kjenner til fakta.
I affekt over å føle avgrunnen på kroppen, gjør noen få bønder opprør med å iverksette ulovlig jakt, men dette er ett kriminelt og marginalt problem.
Ulovlig ulvejakt er ikke noe utbredt blandt bøndene i Norge, som er kjente for å være lovlydige borgere, med en viss borgerlig grunnholdning i forhold til eiendomsretten.
Bøndene reagerer slik de gjør, fordi de er desperate.
Bondemannen føler at slutten nærmer seg, og han er sint og fortvilet.
Sorry, om jeg stjeler livsløgnen fra noen her nå.
Alle trenger en skurk, og bonden har vært fin å ha.
LANDSSVIK PÅGÅR!
PORVENIR MUNDIAL GITANO
VUESTRO CASA
NOEN KLARER BARE IKKE Å HOLDE KJEFTEN
KALIFEN KJEM
PROFESSOR HALVARD VIKE
MANGE LEDERE SKJULER HELST SINE FEILGREP
Men slikt lærer man ingenting av.
OTTAR BROX
Ottar Brox talte godt.
DE GODE HØVDINGENE...
AFGHANISTAN BLUES
DERSOM DU PLANLEGGER Å TJENESTEGJØRE FOR DEN NORSKE STATEN I KRIG, BØR DU FØRST FÅ VITE HVA DU GÅR TIL I KLAR TEKST PÅ GODT NORSK.
DU BLIR DOLKET I RYGGEN.