STAVANGER-RESERVATET

Ett foreløpig lavmål i det offentlige norske ordskiftet fikk vi (som forventet) i fra Fremskrittspartiet.
Siv Jensens sammenlikninger mellom Norge og Zimbabwe, og mellom Robert Mugabe og Martin Kolberg, er etterhvert blitt en klassiker i så måte.
Og ikke forstår Kvite Søppel at noen vil stemme på ett parti med slikt ett urealistisk syn på verden.
Men nok om det, for nå er jo (unbelievable as it is) denne verbale blemma satt i skyggen av noen nye eskapader i vårt lands klovnaktige ytre styrbord.

Klimafornekter og DLF-guru Onar Åm har nå definitivt stjålet showet.
Jeg trodde først at hans støtte til militærkuppet i Chile bare var ett arbeidsuhell, eller kanskje trolling, men jeg forstår jo nå at han mente absolutt hvert eneste ord som han da sa.
Nå sammenlikner Det Liberale Folkepartiets fremste kriger faktisk (hold dere fast) det politisk moderate Norge med Jokeren i Batman; og mannen mener videre at alle politisk moderate i landet vårt bør straffes på lik linje med denne fiktive skurken; da som Jokerens slemme likemenn i virkelighetens verden.

Denne nye negative utviklingen på den ytre styrbord fløy gjør at Kvite Søppel nå må revurdere sin tidligere oppfordring til folket om å heller velge DLF foran Venstre.
Der partiet Venstre nå under Lars Sponheims lederskap har vist tegn til å ville moderere sin politikk, så viser det seg at DLF-folka nok var langt galere enn jeg først hadde grunn til å anta.

Jeg anbefaler alle velgere i landet vårt å mye heller stemme på Kystpartiet enn på partiet Venstre ved det neste stortingsvalget; men dersom du nå absolutt må det, så stem mye heller på Venstre, enn på det politiske "galehuset" som  DLF har utviklet seg til å bli.

Tenk at vi i Norge 2008 skulle få oppleve noen som er verre enn Fremskrittspartiets bajaser.
Ikke verst ja?

Mye klokt og uklokt er blitt sagt (og usagt) i trolleridebatten.
Vi har vel ett visst kjennskap til problemstillingen de fleste av oss.

Likevel tenker jeg meg at begrepet troll vil ende opp som bare nok ett meningsløst uttrykk; som enda ett ord som blir misbrukt av så mange debattanter over så lang tid, at begrepet til slutt blir totalt meningsløst.

Beskyldninger om rasisme (for eksempel) ble jo så massivt misbrukt, og det i mot enhver form for politisk opposisjon, at rasismebeskyldninger nå til dags bare påkaller ett skuldertrekk i allmennheten.
Sånn må det jo gå når vi aktivt over tid tømmer ett begrep for alt meningsinnhold.

Jeg merker meg (med stor skepsis) at den allmenne strategien som praktiseres i mot trollene er å tie dem ihjel, så da blir det vel (forutsigbart nok) en markert kommentartørke hos alle de bloggere som ikke tilhører 2/3-segmentet - eller ridderskapet av comme il faut.

Mange bloggere (og aviser) er nok temmelig fornøyde med denne utviklingen.
Vi andre får trøste oss med at det blir kjedelig uten meningsforskjeller.

Man kan jo rett og slett bli helt andektig av en ideologi som inneholder selve ordet liberalisme. Frihet fra statlig tvang; ingen mean & nasty barnepike som følger deg fra vuggen til grava for å bestemme over deg og plage deg. En viktig komponent i den liberalismen som angår menneskene ("folk flest")  er altså å kunne bestemme sjøl; og slippe at myndighetene våre blander seg bort i deg og livet ditt. Privatliberalismen er en slags tillit til at du selv har vett nok til å legge opp ditt eget liv. Staten skal da være som en slags snill tante som lar deg gjøre hva du vil, men som likevel stiller opp når du trenger henne. Når du trenger politibeskyttelse. Når du blir gammel. Når du blir syk. Og så har vi friheten til å avtale hva som helst mellom voksne folk. Når noen vil kjøpe og noen vil selge kan de gjøre en transaksjon og bli enige om pris og betingelser seg seg imellom. Det er et marked. Et arbeidsmarked. Fremskrittspartiet vil at du skal ha frihet til selv å avtale lønn og betingelser mellom deg og bedriften du jobber for. Ingen statlig inngripen til din fordel. Teorien bygger på den forutsetningen at du og ledelsen i Rema er likeverdige aktører når dere skal avtale ansettelsesbetingelser, og at du således nyter godt av markedets frihet når du så stiller alene i forhandlinger uten ett fagforbund i ryggen. Markedsliberalismen forutsetter også at alt skal privatiseres, og at alt skal avreguleres. Tilbudet og etterspørselen skal råde fritt. Hvis en dame fra Somalia også søker på jobben i Rema, og tilbyr seg å jobbe for 80.000 i året mot ditt krav på 300.000 i året, så er det hun som nyter godt av friheten til selv å forhandle om lønn. Fremskrittspartiet, som foretreder for den rene markedsliberalismen i Norge, ønsker å gi deg og somaliadamen denne fantastiske friheten. Så at markedsliberalismen gir deg frihet og velstand er kun en urban legend. Fakta er at forhandlingsstyrken hos arbeidsgiveren stiller deg i en situasjon der du må skrive under på de vilkår du får presentert. Der du selv blir den svake parten, og Ole Robert Reitan blir den sterke part. Så hvis du er "folk flest" og Ole Robert er eliten, så gir FRPs markedsliberalisme en større frihet for eliten, og en mindre frihet til deg. Et sympatisk trekk ved den totale private markedsliberalismen er at den ikke diskriminerer. Den ekskluderer ikke folk fra arbeidsmarkedet på grunn av nasjonalitet, hudfarge, etnisitet, religion m.m.. Markedsliberalismen ser kun på hvor billig du selger seg selv. Derfor får du snakke med en polsk eller indisk dame som snakker norsk med aksent når du ringer til Norwegian eller SAS sin kundeservice. Derfor er bussjåføren på den nylig deregulerte ekspressbussruten fra Slovakia. Han har lært seg å rope opp holdeplassene, men ellers er det skralt med norskkunnskapene. Med FRPs totale markedsliberalisme vil han jobbe for en lønn som ligger litt over lønna i Slovakia. Det er jo litt søtt at FRP står for så fritt ett marked, at nordmenn som ønsker å jobbe som bussjåfør, sykepleier, lege, hjemmehjelp, butikkansatt, hotellansatt etc. står fritt til å konkurrere med alle disse utlendingene i vilkår om lønn, arbeidstid, overtid m.m. Fakta er at denne friheten, som også gjelder utlendingene, vil føre til en stri strøm av utlendinger til Norge. Dette formoder jeg vil stå i en smule kontrast til et annet av FRPs ideologiske syn. Nemlig at den norske kulturarv skal bevares ved å holde innvandringen på et så lavt nivå som mulig. Konskvensene blir altså at markedsliberalismen ikke diskriminerer mellom utlendinger og etniske nordmenn. Så frihehten ligger kun hos eliten; eliten som får masse nye enkeltindivider inn på arbeidsmarkedet, og som øker tilbudet av billig arbeidskraft. Markedsliberalismens grunnlov om tilbud og etterspørsel gir da disse effekter: 1) Lønnsnivået synker (lønna di, lønna til "folk flest" ja) 2) Overskuddet til Ole Robert Reitan og andre eiere (eliten) stiger 3) Landet oversvømmes av ikke etniske nordmenn som ønsker å jobbe til en lønn litt over lønna i det landet de kommer fra Kort sagt: Reitan dobler formuen på mindre enn et år, mot to år i dag. Du taper, nordmenn flest taper og antallet utlendinger stiger dramatisk.

De fleste borgerlige velgere i landet er overbevist om at staten er svært plagsom.
De har klokkertro på at makthaverne i et fritt marked er så mye mye snillere enn staten; ja, de tror på at Rimi-Hagen og RGI-Røkke er mye snillere enn Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen.
Ja, for når jo pengeseddelen får størst betydning i et fritt marked, så blir det jo de rikeste som som bestemmer samfunnsutviklingen.
Markedet vil bestemme utviklingen både i kommunen og i landet.
Konsernene vil styre; og  de kan like godt være eid av kinesere og arabere.
Under markedsliberalismen er det jo som kjent ingen begrensninger på hvem som kan eie bedrifter i landet.
Din hverdag og din fremtid kan i ytterste konsekvens bli bestemt i Riyad i Saudiarabia i et styremøte med arabiske investorer.

Private eiere gir faktisk iblant litt småpenger til sykehusene.
De ønsker jo gjerne å ha skikkelig utstyr for strålebehandling, dersom de eller deres familie får kreft.
Eller å ha skikkelig utstyr til bypass-operasjoner.
Men bare fortrinnsvis akkurat der de selv bor. 

Jeg skal også anerkjenne at ting kan se forskjellig ut i ulike livsfaser og ut fra hvordan man ser på ting.
Hva er forskjellen på hjelpsomhet og innblanding?

Kanskje moren din synes at hun er hjelpsom, mens du synes hun blander seg for mye i dine saker?
Kanskje én ser på myndighetene som våre hjelpere, mens en annen ser på dem som en pain in the ass, som skal bestemme og blande seg bort i ting de ikke har noe med, og som du er fullt i stand til å bestemme uten deres innblanding?

Det kommer an på situasjonen og tidspunktet.
Det som i det ene øyeblikket kan oppfattes som en velsignelse, kan i det neste øyeblikket oppfattes som en forbannelse.

Når man blir voksen savner man kanskje mammas hjelpsomhet og innblanding?
Det er når man er barn at man oppfatter morskjærligheten som en innblanding, og bare gleder seg til å bli voksen og bestemme alt sjøl.

Når man blir voksen ser man at innblandingen var hjelpsomhet; innblanding til ditt eget beste.
Grensesetting; og ikke godter og brus hver dag.
Dermed ble du frisk og lett; ikke sjuk og feit.

Statsminister Jens Stoltenberg legger hodet på hoggestabben.

HØIREMAND

LORD CURZON

CECIL RHODES

Det er svært trist og frustrerende for en gammel og trett arbeider å se på at regjeringen "vår" så uendelig mye heller vil gi en totalt ufortjent overbeskyttelse til absolutt alle verdens samvittighetsløse og usosiale voldsmenn, som helt tilfeldigvis akkurat i dette øyeblikket i historien befinner seg personlig på det norske territorie; enn regjeringen vil prioritere det å sette Fremskrittspartiet i skammekroken gjennom en ansvarlig og rettferdig politisk praksis fram til stortingsvalget 2009.

Ett nytt skammelig vendepunkt  er gjordt på veien til det pro-kriminelle samfunnet.
Nå er alle arbeidsfolk i Norge blitt fritt vilt på vei til og fra sin jobb.
Så mye for tryggheten på offentlige transportmidler.

I denne hemningsløse orgien i sadistisk motivert ultravold, som regjeringen nå tillater de kriminelle å få utagere i mot det arbeidende folk i landet, ligger kimen til nederlaget som synes uunngåelig i valget 2009.

Ikke bare skal arbeiderfolket kastes som kjøtt til de kriminelle; nå skal vi sannelig kastes rett til Frp også.
Noe annet har vel ikke regjeringen fantasi til å komme opp med?

Rettssikkerheten i Norge er en vits.

AVISBLOGGING