STAVANGER-RESERVATET

FN er en slags nettverksklubb for internasjonale karriærejegere, som utgår i fra de respektive medlemslands nasjonale overklasser.
Så også i Norge, der vi ser at en folkeforaktende politisk overklasse deler ut norske milliarder til FN for deretter i neste omgang å bli "belønnet" av FN med en prestisjefylt internasjonal stilling som "betaling" for overføringene.

Nettverkshoring kaller jeg dette, og Norge burde utprøve lovligheten av denne politiske praksisen i det norske rettsapparatet. Kanskje, men bare kanskje,  ville nettverkshorene da sluppet unna en rettsforfølgelse, men dette er det jussens jobb å avgjøre, og utfallet av rettsakene ville vært interessant å se.

Umoralsk er nettverkshoringen uansett, og det er en enda større skam at nettverkshorenes redaktørnettverk forhindrer offentlig omtale av problemstillingen etter beste evne.

Vi ser ikke mye til demokratisk sinnelag blandt nettverkskameratene altså, og av denne grunn alene, pluss mange andre grunner, bør pressestøtten i Norge oppheves.
Media har sviktet oss arbeidsfolk, og bør klare seg selv for fremtiden.  

Så er vi fremme ved skjærtorsdag igjen.
Påsken er her, og Jesu lidelse for våre tallrike synder skal minnes på ett vis som forhåpentligvis gjør mer ære på vår frelser, enn å gjøre ugagn for ham.
Min første tanke var derfor det å holde min munn solid lukket på denne dagen, men som De ser...

Jesus led på korset, men bevarte like inntil det siste en grunnleggende respekt for livet i hjertet sitt.
Å bevare respekten for livet under sterk lidelse er ikke lett å gjøre, men han var jo Jesus også da, og ingen vanlig mann.
Respekten for livet og mennesket gjennomsyret Jesu liv og lære.

Hadde jeg selv sviktet? Ja selvsagt hadde jeg det!
Allerede hos Pontius Pilatus hadde jeg benyttet meg av sjangsen til å vri meg unna oppdraget.
Det ville blitt smått med frelse om det var meg som styrte butikken i himmelrike.

Hva er respekt for livet?
Hva er respekt for andres lidelse?
Hva er en verdig død?

Jeg ønsker ikke å fremstå offentlig som bedre enn jeg egentlig er.
Under sterk personlig lidelse ville jeg kastet alle mine prinsipper på havet og søkt tilflukt i dødshjelpen.
Sånn er jeg, temmelig svak.

Men jeg respekterer livet fortsatt.
Jeg arbeider i helsevesenet for å redde andre menneskers liv.
Jeg arbeider også i helsevesenet for å lindre andre menneskers lidelse, sekundært.

Eutanasi er problematisk for meg.
Dødshjelp kolliderer i mitt hode med alle prinsipper det norske helsevesenet står for.
Vi i helsevesenet gir iblandt lovlig høye medisindoser som smertelindring til terminale pasienter.
Og dette gis gjerne med en viss risiko for pasienten knyttet opp til administreringen.
Men vi gir aldri denne medisineringen i den hensikt å fremkalle pasientens død.

Smertelindring er vårt mål.
Vi ønsker å bistå pasienten til å holde ut.
Vi ønsker at pasienten skal få en verdig død, når livet ikke lenger står til å reddes.

Eutanasi har ubehagelige historiske paraleller.
Empiri er en rettesnor som sjelden har sviktet meg i mitt lange liv.
Føleri og mind-games fører ikke til noe godt for land og folk.
Tro meg på det.

Så har jeg havnet oppå min gamle og trofaste stridshest igjen: Prinsippene.
De prinsippene som jeg selv antageligvis ville brutt, om jeg selv hadde måttet lide.
Min tapre kamp mot smertene? Neppe... 

Jeg sier nei til eutanasi ut i fra mine yrkesprinsipper og min personlige filosofi.
Jeg mener at vi alle har en indre plikt til å stå i mot føleri og mind-games.

Samtidig synes jeg at det er anstendig å måtte se på den som vi ikke klarer å gi dødshjelp.
Også når dette gjør fysisk vondt...

Økonomiavisen Dagens Næringsliv har også opprettet sitt eget forum for nettdebatt og utveksling av erfaringer.
Hovedfokus på dette fôra er, ikke uventet, festet på alt som har med økonomi å gjøre.
Man har likevel åpnet opp for at økonomirelevante politiske diskusjoner kan oppstå.

Dette forum er ikke stedet for å produsere sludder og vås, og "præ-hæ-hæ-hæ-faktoren" er betraktelig temmet på DN Forum, til sammenlikning med debattforumene VGD og SOL Debatt.

Man må faktisk skrive debattinnleggene sine med en viss dannelse og høflighet på DN Forum, ellers vil man få dem slettet.
Personlig har jeg ingen problemer med denne høflighetspolitikken, da man på forumet ellers har stor takhøyde for det å innta selvstendige standpunkter i debatten.
Man må altså holde på formene, men kan fortsatt beholde sine meninger.

DN Forum har mange lesere, og brukerne der gir relativt reflekterte svar på innleggene.
Bare husk på: dannelse dannelse dannelse.
Da går det nok bra.

Bokmerke?

Glugg sensurerer og sletter innleggene våre helt vilkårlig, og komplett uforståelig.
De samme sakene som gir full treff på Mixx.com, blir slettet i løpet av 10 minutter på Glugg.no.

Jeg anbefaler ingen å kaste bort tiden sin på Glugg.no.
Sensuren er bare idiotisk!

Bruk heller Digg Meg eller Norske Blogger.
Glugg er jo så fine på det, at de skriver faen med ph.
Glugg er en intern og innavlet portal.

Jeg har talt.