STAVANGER-RESERVATET

Våre unge menn sloss da altså for en nasjon som de innfødte sjøl ikke finner det verdt alt bryderi og risiko å sloss militært for; med ett unntak for de lokale heroinbandene da, som for så vidt er mer enn villige nok til å forsvare avlingene sine med våpen i hånd.

Heroinen skal frem; postkontorene våre er nedlagt.

Ja det er de beste som dør.

Og sånn har det alltid vært



.

EU generelt (og Spania spesielt) har levd over evne på lånte penger over lang tid nå.
Hvor mye lenger kan fasaden opprettholdes?
Når gjennomskues det at vi her bare snakker om reinspikka Mikke Mus penger?

På de 15 årene fra 1993 til 2008 har spansk økonomi vokst oppsiktsvekkende raskt.
I 1993 var det 12 millioner arbeidstakere i Spania.
I 2008 er det 20 millioner.

Det har altså blitt skapt 8 millioner arbeidsplasser i Spania på disse 15 årene.

Spania har tilsynelatende bygget seg til velstand.
Landet har bygget flere hoteller, flere kjøpesentre, flere kontorer, flere banklokaler, flere veier, flere restauranter m.m. enn noe annet vestlig land sett i forhold til befolkningen.
Og Spania har bygget store mengder med boliger.

Spania har bygget nesten 1 million boliger årlig de siste 10 årene.
Med et innbyggertall i Spania på drøyt 40 millioner så tilsvarer det at Norge skulle ha bygget 100 000 årlig.
Norge har aldri bygget flere enn 40 000 boliger på et år.

(Og byggingen i Norge har vært stor i enkelte år)

Det har medført at Spania har altfor mange boliger i dag.
1 million nye spanske boliger står usolgte.
Dette kommer i  tillegg til at 4 millioner brukte boliger står tomme og aldri benyttes.
Av 25 millioner registrerte boliger i Spania, så står nå 5 millioner  (20 %) ubrukt.

Spanske boligpriser har steget mest i Europa de siste 10 årene.
Prisen har faktisk tredoblet seg.
I Norge har boligprisene bare doblet seg.
Utbyggere, entreprenører, banker, takstmenn, eiendomsagenter og spekulanter har i perfekt disharmoni klart det kunststykket det er å blåse opp denne gigantiske boligbobla.

Utbyggerne har priset nye boliger høyere og høyere og høyere.
Det de ikke har klart å selge har utbyggere og entreprenører bare beholdt selv.
Bankene har gitt dem full tilgang på kreditt - all the way.

Takstmennene (som er ansatt i selskaper eid av bankene) har taksert nye og brukte boliger i henhold til utbyggernes prissettinger.
Samtidig har takstmennene i Spania utarbeidet prisstatistikker på grunnlag av sine egne takster.
Inhabilitet og nettverkskameraderi er faktisk milde begreper i denne sammenhengen.
Slikt burde nok vært kriminelt, men markedsfundamentalismens lovverk tillater sånt.

Både spanske og utenlandske spekulanter har hengt seg på denne karusellen, og eiendomsagentene har gjort jobben i form av å lure de (faktisk) ikke alltid like lure spekulantene med sine luftige visjoner om et boligmarkedet i evig oppgang.

All the way to paradise?

Sommeren 2008  var det definitivt slutt.
Da måtte den største utbyggeren Martinsa-Fadesa kaste kortene.
Kaste kortene på tross av en bokført egenkapitalandel på over 50 %.
Deres eiendeler var bokført til mer enn dobbelt så mye som gjelden.
Men det hjelper lite med flotte verdisettelser så lenge avkastningen ikke er god nok til å dekke gjeldskostnadene.

Med en samlet gjeld på 7,3 milliarder euro (ca 65 milliarder kroner) ble dette Spanias største konkursbo noensinne.

August 2008 var tiden kommet til den nest størst utbyggeren Colonial.
Denne gangen tok like godt bankene over hele selskapet slik at tapene kunne skjules litt bedre.
Utbyggere og entreprenører har usolgte boliger, halvferdige boliger og tomter som aktivaside.
Og tilsammen ca 500 milliarder euro i gjeld gitt av den spanske finansnæringen.
I tillegg kommer et ukjent antall milliarder fra utenlandske banker.
For den spanske finansnæringen representerer utlånene til utbyggere og entreprenører hele 27 % av totalutlåningen til alle typer spanske låntakere.
Et beløp som er flere ganger større enn den spanske finansnæringens samlede egenkapital.

Boligsalget har altså bråstoppet.
August 2008 ble det solgt 18 000 brukte boliger i Spania; av 4 millioner utlyste boliger.
(En salgstakt som tømmer lageret av annonserte boliger i løpet av 20 år)

Nå har selvfølgelig igangsettelsene av nye boligprosjekter stoppet opp.
Men det bygges fortsatt ekstemt mye som følge av tidligere igangsettelser, slik at sysselsettingen foreløpig er langt på veg intakt.
Av de nesten 2,5 millionene håndverkere som var i sving, så jobber fortsatt  2 millioner.
Man har gjordt i buksa, men ennå ikke forstått det.
Allerede nå stiger arbeidsløsheten i Spania eksponensielt.
Den har kommet opp i ca 13 %.

Bare i Oktober 2008 ble drøyt 200 000 arbeidsplasser borte.
(1 % av den den totale arbeidsstokken i Spania)

Spania har ikke en naturlig befolkningstilvekst.
Den befolkningstilveksten de har hatt, har lenge kommet utenfra.
I første rekke i form av arbeidere til den ekstremt raskt voksende spanske økonomien, men også i form av nordeuropeere som har valgt å nyte sitt otium under den spanske solens varme stråler.
De som nå snart mister jobben vil i stor grad reise hjem igjen; og dette kommer i tillegg til at økonomien i resten europa ikke er god nok til å få enda flere europèere til å etablere seg i Spania med deres fortsatt høye boligpriser. Spania står nå foran en tid med negativ befolkningstilvekst.

Spania raser tilbake til der de var sysselsettingsmessig på 1990-tallet.
Turistbransjen er jo mye større enn for 15 år siden.
Men den erfarer også 5 % nedgang, i motsetning til tidligere års oppgang.
Anslagsvis blir 5 til 6 millioner arbeidsplasser borte og anslagsvis havner arbeidsløsheten på 30 %.

Hva da med boligprisene?
Disse boligprisene som allerede i dag er høye.
Så høye at utleie kun i unntaktstilfeller gir mer en 2 % nettoavkastning.
Man har 5 millioner boliger som ingen bruker, noen millioner ferieboliger som de spanske eller utenlandske eierne ønsker å selge, et fall i antall innbyggere, et fall i antall turister og en arbeidsløshet som allerede er europas høyeste, og som stiger.

Tilbud av typen betal for 1 leilighet og få naboleiligheten på kjøpet har begynt å bli vanlige.
Utbyggere og entreprenører går nærmest uten unntak alle på ryggen.
Dette skjer som en naturlig følge av bråstoppen i byggebransjen, som tar vekk deres eksistensberettigelse.
Men i like stor grad i form av en total kollaps i verdiene.
Under børen av en ekstremt høy gjeld går det selvfølgelig ikke an å overleve økonomisk.
Private låntakere sliter allerede med alt for høye boliglån og en høy arbeidsløshet.
Næringsdrivende av alle slag sliter allerede, og konkursene eksploderer i antall.

Lånene klarer de ikke å betjene.
Finansnæringen får alt i fanget.
Deres allerede ekstremt store eiendomsbeholdning stiger etterhvert som de tar over selskapers porteføljer istedenfor å slå dem konkurs.
Bare tapet fra utbyggerne og entreprenørene alene, blir alt for stort for finansnæringen å bære.
Deretter kommer tapene fra de private låntakerne og de andre næringsdrivende i tillegg.

Bankene skyver tapene foran seg, akkurat slik som utbyggerne og entreprenørene har gjort.
De har fått en stafettpinne de ikke kan gi fra seg.
En pinne som en dag må komme opp på overflaten.
Om ikke før, så ihvertfall den dagen finansnæringens inntekter åpenbart ikke er store nok.
Høyst sannsynlig før når en eller annen instans får opp øynene på flere enn bare noen få.
Da er hele den spanske finansnæringen konkurs.

Da er en av verdens største banker Banco Santander konkurs.
Med alle deres verdensomspennende aktiviteter.
Selv i Norge har denne kauptingliknende banken spredd sine armer i form av en raskt voksende norsk filial plassert på Lysaker.
Da dukker også tapene opp i alle de utenlandske bankene som har lånt både til utbyggere, entreprenører, næringsdrivende og privatpersoner.
Og da får sikkert også de norske feriehuseierne øynene opp for det tapet mange i dag lukker øynene for.
Det er anslagsvis 100 000 av de spanske boligene som er eid av nordmenn.

Spanske politikere har ikke gjort som de norske i form av å sørge for at verdien av deres naturgitte gave, middelhavskysten, har kommet alle innbyggerne til gode; eller i form av å sende noe ut av landet for kommende generasjoner.
Tvert imot. Spanjolene har ikke noe pensjonsfond av betydning.
Både Spania generelt, og det offentlige Spania spesielt, er underskuddsforetakender allerede.
Nå kommer regningen i form av millioner av arbeidsløse, og millioner av nye gjeldsslaver.

Spania blir et nytt Island.
Men i motsetning til Islands 300 000 innbyggere så bor det 40 millioner i Spania.
Spania er et av Europas største land.

EU kan lite gjøre for å hjelpe spanjolene; dette fordi at resten av EU har gjordt mye av de samme feilene sjøl som det Island og Spania har gjordt, bare ikke i en så ekstrem grad.

Jeg innkalte bloggosfæren til den store norske EU-debatten 2008 som EU-motstanderne suverent vant; men jeg skal være storsinnet likevel.

Jeg utvider debatten til å gjelde for 2009 også - om EU-tilhengerne skulle ha fått noe nytt å fare med.

EU-debatten 2009 )))

Den store høvding i Oslo har sendt bud om at han ønsker å selge utenlands vårt vestland.
Den store høvding forsikrer oss om sitt vennskap og sin gode vilje.
Dette er vennlig av ham, ettersom vi vet at han ikke trenger vårt vennskap.
Men vi vil tenke over ditt tilbud, ettersom vi vet at hvis vi ikke gjør det, da vil denne høiremand komme med advokater og ta vårt land.
Den store høvding i Oslo kan stole på det høvding White Trash sier, like sikkert som våre oslobrødre kan stole på årstidenes vekslinger.
Mine ord er som stjernene - de blekner ikke.

Hvordan kan man kjøpe eller selge himmelen, varmen fra jorden.
Tanken er fremmed for oss.

Vi eier ikke luftens renhet eller glitteret i vannet.
Hvordan kan du da kjøpe det av oss?

Vi bestemmer bare i vår tid.

Hele denne jord er hellig for mitt folk.
Hver eneste skinnende barnål, hver sandstrand, hvert slør av dis i de mørke skoger, hver eneste lysning og alle de summende insektene er hellige i mitt folks tradisjoner og bevissthet.

Saften som strømmer i trærne er den vestlandske manns erindringer.

Dine døde slutter å elske deg og sitt hjemland så snart de kommer gjennom gravens port og vandrer bort forbi stjernene.
De blir snart glemt og kommer aldri tilbake.

Våre døde glemmer aldri den vakre verden som gav dem eksistens.

Vi er en del av jorden, og den er en del av oss.

De duftende blomster er våre søstre.
Hjorten, hesten, den store ørn - de er våre brødre.
Fjellene, saften i gresset, fjordingens kroppsvarme og menneskets - alt tilhører den samme familie.

Så når den store høvding i Oslo gir til kjenne at han vil selge vårt land til Brussel, krever han mye av oss.

Den store høvding lar oss få vite at han vil skaffe et sted hvor vi kan leve trygt for oss selv. 

Oslomann skal være vår far, og fattigmann skal være hans barn.
Men snart vil denne høiremand oversvømme landet som de elvene som strømmer i kløftene etter uventet regn.

Nei, vi er ikke av samme slekt.
Våre barn leker ikke sammen, og våre gamle forteller ikke de samme historier.

Vi skal overveie deres tilbud om å selge vårt vestland.
Men det vil ikke bli lett.

For dette vestland er hellig for oss.
Det glitrende vannet i elver og bekker er ikke bare vann, men våre fattigfolks strøm.

Hvis vi gir vestlandet til dere, må dere huske at det er hellig, og dere må lære deres barn at det er hellig, og at enhver gåtefull gjenspeiling i blanke vannflater forteller om begivenheter og erindringer i mitt folks liv.

Vannets brus er min fars og mine forfedres stemmer.
Elvene er våre brødre, de slukker vår tørst, de gir føde til våre barn.

Hvis vi selger vårt land til EU, må dere huske og også lære deres barn at elvene er våre brødre - og deres.
Fra da av må dere vise omsorg for elvene som for enhver annen bror.

Den fattige mann har alltid trukket seg tilbake når den rike mann nærmet seg, som morgentåken trekker seg tilbake for morgensolen.

Men for oss er våre forfedres aske hellig, og deres hvileplass er innvidd grunn.

Vi vet at denne høiremand ikke forstår våre skikker.
Det ene stykke land er for ham likt det andre.

For han er en fremmed som kommer om natten og røver fra landet alt han trenger.
Jorden er ikke hans bror, men hans fiende, og når han har pint den ut, drar han videre.

Han etterlater seg sine fedres graver, men det tynger ikke hans samvittighet.
Han røver jorden fra sine barn.

Fedrenes graver og barns fødselsrett blir glemt.

Han behandler sin mor, jorden, og sin bror, himmelen, som ting man kjøper, plyndrer, selger som kveg eller glinsende perler.

Hans grådighet vil en dag oppsluke jorden og etterlate kun en ørken.

Våre skikker er andre enn deres.
Synet av deres osloby er en pine for den vestlandske manns øyne.
Men kanskje er det fordi den vestlandske mann er white trash som intet forstår.

Det er ingen fred å finne i oslomanns by.
Ikke noe sted der man kan høre løvet sprette om våren eller raslingen i insektvinger.

Larmen i media er en hån mot mitt øre.
Og hva er livet verd hvis mennesket ikke kan høre natteravnens stemme eller froskenes samtale ved en dam om natten? 

Vestlendingen foretrekker vindens milde hvisking over vannspeilet og selve lukten av vinden, renset av middagsregnet og med en duft av furu.

Luften er dyrebar for en vestlandsmann.
For alt levende ånder i den samme luft - dyrene, trærne, mennesket.

Oslomannen synes ikke å bry seg om den luft han puster i.
Lik et døende menneske er han ufølsom for stanken.

Men hvis vi avstår vårt land, må dere huske at for oss er luften en kjær venn, at luften deler sin ånd med alt levende.

Vinden som gav våre forfedre deres første åndedrag, mottok også deres siste sukk.
Og vinden vil også skjenke våre barn livets ånd.

Hvis jeg bestemmer meg for å akseptere EU, vil jeg stille en betingelse.
Oslomannen må behandle dyrene som om de var hans brødre.

Jeg er white trash, og forstår ikke at noe annet kan være riktig.

Jeg har sett tusenvis av kveg ligge råtnende på jordet på TV, etterlatt av denne høiremand som skjøt dem på grunn av munn-og-klovsyke.

Jeg er white trash, og forstår ikke hvordan den rykende seddelpressen i Norges Bank kan være mer verdifull enn dyrene, som skikkelige folk dreper bare for å opprettholde sitt eget liv.

Hva er mennesket uten dyrene?
Hvis alle dyr var borte, ville mennesket dø av åndelig ensomhet, for alt som skjer med dyrene, vil også ramme mennesket.

Alt henger sammen.

Alt som rammer jorden, rammer også jordens sønner.
Dere må lære deres barn at jorden under deres føtter er våre forfedres aske.
For at de skal respektere jorden, må deres barn vite at jorden er beriket med forfedrenes sjeler.

Lær deres barn det vi har lært våre barn, at jorden er vår mor.
Alt som rammer jorden, rammer også jordens sønner.

Hvis mennesket spytter på jorden, spytter det på seg selv.

Dette vet vi: Jorden tilhører ikke mennesket.
Mennesket tilhører jorden.
Alt henger sammen, slik blodet forener familien.

Alt henger sammen.

Mennesket vevde ikke livet, vi er bare en tråd i veven.
Alt vi gjør mot veven, gjør vi mot oss selv.

Ditt forslag virker rimelig, og jeg tror at mitt folk vil godta det og trekke seg tilbake til det reservatet du tilbyr dem.
Der kan vi bo atskilt i fred.

Det betyr ikke meget hvor vi tilbringer resten av våre dager.
Det blir ikke mange av dem. 

Vårt vestland så sine folkevalgte bli ydmyket og beseiret.
Våre stortingsfolk blir gjort til skamme - deres dager er nå uvirksomme, og de forgifter sine kropper med søt mat og sterke drikker.

Noen flere måner, noen flere vintrer - og ikke en eneste etterkommer av de mektige skarer som en gang streifet over dette veldige vestland eller bodde i lykkelige hjem, beskyttet av den Store Gud, vil være tilbake og sørge over gravene til et vikingfolk som en gang var mektigere og mer forhåpningsfullt enn ditt.

Men hvorfor skulle jeg sørge over mitt folks ubetimelige skjebne?
Stamme følger stamme, og nasjon følger nasjon, som bølger på vannet.

Gud ga dere herredømme over dyrene, skogene og den frie presse - av grunner vi ikke forstår.

Kanskje ville vi forstå hvis vi kjente oslomanns drømmer, hvis vi visste hvilke håp han bringer videre til sine barn i de lange vinterkvelder, hvilke framtidsvyer han skjenker deres sinn for at de skal kunne forme sine ønsker for morgendagen.

Men vi er white trash.

Oslomanns drømmer er skjult for oss.
Og fordi de er skjult, må vi velge vår egen vei.
For vi verdsetter det enkelte menneskes rett til å leve slik det ønsker.

Men når den siste vestlandsmann er borte, og minnet om ham er som skyggen av en sky som glir over lyngen, vil mitt folks ånd fremdeles leve i dette lyngbeltet.

For vi elsker vestlandet som den nyfødte elsker sin mors hjerteslag.

Hvis dere selger våre vassdrag, så elsk dem som vi har elsket dem, vern om  dem som vi har vernet dem.

Glem aldri hvordan vestlandet var da du overtok det.

Og med all din styrke, all din makt og hele ditt hjerte - bevar det for dine barn og elsk det som Gud elsker oss alle.

En ting vet vi som også denne høiremand kanskje vil oppdage en gang.
Vår gud er den samme gud.

Du tror kanskje du kan eie ham på samme måte som du ønsker å eie vårt land.
Men det kan du ikke.

Han er menneskenes gud.
Og han har like mye hjertelag for den fattige mann som for den rike.

Jorden er dyrebar for ham.
Og å skade jorden er å vise forakt for jordens skaper.

Rikmanns nedgangstid er kanskje fjern, men den kommer helt sikkert; for også den rike mann, som selv arbeiderbevegelsen vandret og talte med som venn til venn, kan ikke utelukkes fra den felles skjebne.

Kanskje kan vi bli brødre tross alt.
Vi får se.

Fortsett å forurense din egen seng, og du vil en natt bli kvalt i ditt eget avfall.

Når alle sauer er slaktet og alle fjordinger byttet ut med en MC, når de hemmelighetsfulle tareskoger stinker av sportsdykkere og de bugnende bakkene er fulle av skvaldrende kvinnesakskvinner: Hvor er da villmarkene?

Borte.

Hvor er ørnene?

Borte.

Det er livets slutt og overlevelsens begynnelse

Er det noen som husker den gangen da staten eller kommunene eide kraftverkene?
Det gjør jeg, og jeg husker også at strømmen var mye billigere den gangen.

Sånn i utgangspunktet så eide faktisk det offentlige kraftverkene på helt ærlig og redelig vis; for de norske kraftverkene var bygget opp med skattepenger i fra befolkningen alle sammen.
Ingen norske kraftverk var da bygget opp av private, bare av stat eller kommunene.

Mange mente at strømmen var altfor dyr i Norge på grunn av at kraftverkene var offentlige.
Dersom kraftverkene i landet vårt bare ble privatisert, sa partiene Høire, Venstre, Kristelig Folkeparti, DLF og Fremskrittspartiet; ja, så ville jo strømmen i Norge bli så mye mye billigere for oss alle sammen.

De andre mer politisk moderate partiene protesterte jo på dette, og mente (da som nå) at høyresiden bare bløffet; bare kastet blår i øynene til folk.
Høyresiden på sin side sa (da som nå) at de moderate var psykopater.

Ble strømmen billigere for oss alle, da altså de offentlige kraftverkene ble gitt bort?

Er folk dumme?

Interessant nok har Modalen Kommune forkastet denne privatiseringen.

Modalen Kommune beholdt det kommunale kraftverket sitt, og innbyggerne i Modalen har gode og romslige kommunale budsjetter nå, på grunn av inntektene i fra salg av energi.

Husbyggere i Modalen mottar kroner 200 000,- i stønad i fra kommunen sin.
Alt sammen finansiert med inntekter i fra det kommunale kraftverket.

Selvsagt har Modalen Kommune også forkastet hele det etablerte politiske miljø.
Det er jo svært forståelig; for der er ikke mange anstendige norske parti tilbake nå.

Her i dette landet kunne vi levd som grever av energi; det er noe vi nordmenn kan faktisk.
Ikke minst kunne vi i framtida produsert mer av geotermisk energi.
Vi kunne samarbeidet med Island om dette.

Vi kunne faktisk gjøre dette sammen vi nordmenn.
Men er vi litt dumme?