Somalia har Afrikas lengste kyst; og skipstrafikken gjennom Suez-kanalen må passere Somalia for å komme seg videre. 
Store deler av Somalia er dekket av et tørt slettelandskap.
Klimaet er varmt med uregelmessige regnfall, og tørkeperioder.
De mer fruktbare og dyrkbare områdene ligger sør i landet.
Avskogning og overgressing er alvorlige miljøproblemer, noe som gjør livssituasjonen vanskelig for landets mange bønder og gjetere.

Somalia ble rammet av tsunamien som slo innover den indiske kyst i 2004, og 300 somaliere mistet da livet.
I den senere tid har befolkningen videre vært plaget med mye nedbør og store flommer.
Mangel på rent drikkevann er også et stort helsemessig problem for folket som bor der.
 
I over 2500 år har Somalia vært befolket av somaliere.
Siden 900-tallet, da hovedstaden Mogadishu ble opprettet, har landet vært overveiende muslimsk, og praktisk talt hele befolkningen er nå muslimer.

Det som imidlertid skaper konflikter i den somaliske befolkningen er oppdelingen i seks separate hovedklaner: Darod, Dir, Digili, Ishak, Hawiya og Rahanwin.
Under disse finnes det en rekke underklaner som igjen er delt opp i hundrevis av småklaner.
Klansystemet i Somalia er preget av maktkamp og voldelige konflikter.

Under kolonitiden var Somalia både under britisk, fransk og italiensk styre.
I 1977 gikk Somalia til krig mot Etiopia, og forsøkte å få tilbake Ogaden-provinsen som før kolonitiden var en del av det somaliske området.
Somalia ble selvstendig i 1960, og litt senere tok kommandanten Siad Barre makten i et militærkupp støttet av Sovjetunionen.

I 1991 ble diktatoren Barre styrtet, og det brøt ut borgerkrig mellom flere av klanene.
I det samme året erklærte det nordvestlige området, Somaliland, sin uavhengighet.
I 1998 fulgte den nordøstlige regionen Puntland etter og erklærte seg midlertidig uavhengig.
Den sørlige delen av landet styres av ulike rivaliserende grupper.

Vold og lovløshet har preget Somalia siden president Siad Barre ble styrtet i 1991.
Landet er i dag uten en fungerende regjering, og uten en politistyrke eller et nasjonalt rettsvesen.
Befolkningen er avhengig av klansystemene, og mer eller mindre offisielle islamske rettsystemer for å få beskyttelse.
Graden av beskyttelse er igjen avhengig av klanens størrelse og styrke.

Den nasjonale overgangsregjeringen som ble opprettet i Kenya i 2004 har i praksis hatt liten makt.
Den muslimske sammenslutningen Council of Islamic Courts (CIC) tok i løpet av 2006 kontroll over store deler av det sørlige Somalia, inkludert over hovedstaden Mogadishu.

CIC ønsker blant annet å innføre muslimsk sharialovgivning i landet.
I begynnelsen av 2007 tok regjeringsstyrkene sammen med etiopiske tropper tilbake områdene fra islamistene.
Islamistene har blant annet erklært hellig krig mot Etiopia, og blir beskyldt av USA for å samarbeide med al- Qaida; noe CIC igjen avviser.

Somalisk økonomi er i stor grad preget av den politiske situasjonen i landet, og av at de mangler en fungerende infrastruktur.
Jordbruk i form av husdyrhold gir arbeid til størsteparten av befolkningen.
Eksportinntektene kommer også hovedsakelig fra kvegbruk.
Den siste tiden har inntektene fra kveghandelen gått ned fordi mange Gulf-stater har forbudt import av somalisk storfe.
Årsaken er at man frykter at kveget er smittet av sykdommen Rift Valley fever, som kan overføres fra dyr til mennesker.

Den somaliske økonomien er svært avhengig av overføringer fra somaliere som bor i utlandet.
Årlig overfører emigrerte somaliere circa 12 milliarder dollar til slektninger i hjemlandet.

Til tross for mangel på en sentralmakt, har servicesektoren vokst, og det finnes mange private initiativer innen kommunikasjon og infrastruktur.
Likevel er en forbedring av den økonomiske situasjonen i Somalia, pluss tilgang til utviklingshjelp, foreløpig svært vanskelig på grunn av den interne konflikten i landet.
 
Personlig tror jeg at islamistene vil vinne maktkampen i Somalia med støtte i fra Iran.
Noen persiske sjømålsmissiler i hendene på islamistene i Somalia nå, så har vi det gående.

Jeg anbefaler ingen nordmenn å reise til Somalia, men folk får da tenke sjøl.

Å unngå somaliske piratfarvann framstår også for meg som et rasjonelt valg.

Kommentarer?
 

Barth Tholens

om pasientsikkerhet:

Alle mann på dekk

(Barth Tholens er kjent i fra magasinet Sykepleien)

Universet er ufattelig digert.

Og lik som sola gjør jorda vår til dverg; så gjør også andre stjerner i universet vår lille sol til en dverg.

At ett enkeltmenneske da blir lite skulle vel være en påfallende konklusjon?

Noen mennesker blir provosert av det å bli konfrontert med sin egen litenhet.

Jo viktigere ett menneske opplever seg sjøl som, ja, desto mer provosert og forurettet vil vedkommende da bli.

Universet kjenner ikke til deres vrede.

Stjernene bryr seg ikke.

Og når disse himmelrommets giganter har brent seg ut, så faller de sammen under sin egen vekt og danner der så sterk gravitasjon at vitenskapen kaller det for svarte hull.

Begrepet svarte hull er selvsagt temmelig misvisende, for stjerner har som nevnt en enorm masse.

Avisene forsøker å selge dere frykt og terror.

Energi oppstår ikke av ingenting.

Ikke penger heller.

Tror dere vitenskapens folk kan skape svarte hull ved hjelp av litt elektrisitet?

Frykt ikke. For det kan de ikke.

Naturen det er deg.

En endeløs rekke av fatale nederlag...

Fortrenging er en velkjent psykologisk forsvarsmekanisme.
Denne forsvarsmekanismen er ikke er særlig konstruktiv.

Den person som henfaller til fortrengingen, konsentrerer seg selv om små og relativt ubetydelige bagateller.
Slik skyves tankene på det som måtte være vanskelig og utfordrende ut av syne, og blir da ute av sinn.

Akkurat slik atferd synes jeg nå å se innad i Norges politiske lederskap, og når den lovgivende myndighet gir etter for slike infantile impulser, bør vi nok ikke bli så forbauset over at også den utøvende myndighet (politiet that is) også hengir seg til infantile reaksjonsmønster.

Jeg har en lengsel etter ekte voksenhet innad i lederskapet.
Hverken den lovgivende eller den utøvende myndighet i Norge burde, som nå, fremstå som infantile.

Den falske voksenheten, eller veslevoksenheten som jeg sier, kan jeg likevel klare meg godt uten.
En surpompmine, sårt manglende humor og en dress gir ingen ekte voksenhet.

FN er en slags nettverksklubb for internasjonale karriærejegere, som utgår i fra de respektive medlemslands nasjonale overklasser.
Så også i Norge, der vi ser at en folkeforaktende politisk overklasse deler ut norske milliarder til FN for deretter i neste omgang å bli "belønnet" av FN med en prestisjefylt internasjonal stilling som "betaling" for overføringene.

Nettverkshoring kaller jeg dette, og Norge burde utprøve lovligheten av denne politiske praksisen i det norske rettsapparatet. Kanskje, men bare kanskje,  ville nettverkshorene da sluppet unna en rettsforfølgelse, men dette er det jussens jobb å avgjøre, og utfallet av rettsakene ville vært interessant å se.

Umoralsk er nettverkshoringen uansett, og det er en enda større skam at nettverkshorenes redaktørnettverk forhindrer offentlig omtale av problemstillingen etter beste evne.

Vi ser ikke mye til demokratisk sinnelag blandt nettverkskameratene altså, og av denne grunn alene, pluss mange andre grunner, bør pressestøtten i Norge oppheves.
Media har sviktet oss arbeidsfolk, og bør klare seg selv for fremtiden.