STAVANGER-RESERVATET

EU generelt (og Spania spesielt) har levd over evne på lånte penger over lang tid nå.
Hvor mye lenger kan fasaden opprettholdes?
Når gjennomskues det at vi her bare snakker om reinspikka Mikke Mus penger?

På de 15 årene fra 1993 til 2008 har spansk økonomi vokst oppsiktsvekkende raskt.
I 1993 var det 12 millioner arbeidstakere i Spania.
I 2008 er det 20 millioner.

Det har altså blitt skapt 8 millioner arbeidsplasser i Spania på disse 15 årene.

Spania har tilsynelatende bygget seg til velstand.
Landet har bygget flere hoteller, flere kjøpesentre, flere kontorer, flere banklokaler, flere veier, flere restauranter m.m. enn noe annet vestlig land sett i forhold til befolkningen.
Og Spania har bygget store mengder med boliger.

Spania har bygget nesten 1 million boliger årlig de siste 10 årene.
Med et innbyggertall i Spania på drøyt 40 millioner så tilsvarer det at Norge skulle ha bygget 100 000 årlig.
Norge har aldri bygget flere enn 40 000 boliger på et år.

(Og byggingen i Norge har vært stor i enkelte år)

Det har medført at Spania har altfor mange boliger i dag.
1 million nye spanske boliger står usolgte.
Dette kommer i  tillegg til at 4 millioner brukte boliger står tomme og aldri benyttes.
Av 25 millioner registrerte boliger i Spania, så står nå 5 millioner  (20 %) ubrukt.

Spanske boligpriser har steget mest i Europa de siste 10 årene.
Prisen har faktisk tredoblet seg.
I Norge har boligprisene bare doblet seg.
Utbyggere, entreprenører, banker, takstmenn, eiendomsagenter og spekulanter har i perfekt disharmoni klart det kunststykket det er å blåse opp denne gigantiske boligbobla.

Utbyggerne har priset nye boliger høyere og høyere og høyere.
Det de ikke har klart å selge har utbyggere og entreprenører bare beholdt selv.
Bankene har gitt dem full tilgang på kreditt - all the way.

Takstmennene (som er ansatt i selskaper eid av bankene) har taksert nye og brukte boliger i henhold til utbyggernes prissettinger.
Samtidig har takstmennene i Spania utarbeidet prisstatistikker på grunnlag av sine egne takster.
Inhabilitet og nettverkskameraderi er faktisk milde begreper i denne sammenhengen.
Slikt burde nok vært kriminelt, men markedsfundamentalismens lovverk tillater sånt.

Både spanske og utenlandske spekulanter har hengt seg på denne karusellen, og eiendomsagentene har gjort jobben i form av å lure de (faktisk) ikke alltid like lure spekulantene med sine luftige visjoner om et boligmarkedet i evig oppgang.

All the way to paradise?

Sommeren 2008  var det definitivt slutt.
Da måtte den største utbyggeren Martinsa-Fadesa kaste kortene.
Kaste kortene på tross av en bokført egenkapitalandel på over 50 %.
Deres eiendeler var bokført til mer enn dobbelt så mye som gjelden.
Men det hjelper lite med flotte verdisettelser så lenge avkastningen ikke er god nok til å dekke gjeldskostnadene.

Med en samlet gjeld på 7,3 milliarder euro (ca 65 milliarder kroner) ble dette Spanias største konkursbo noensinne.

August 2008 var tiden kommet til den nest størst utbyggeren Colonial.
Denne gangen tok like godt bankene over hele selskapet slik at tapene kunne skjules litt bedre.
Utbyggere og entreprenører har usolgte boliger, halvferdige boliger og tomter som aktivaside.
Og tilsammen ca 500 milliarder euro i gjeld gitt av den spanske finansnæringen.
I tillegg kommer et ukjent antall milliarder fra utenlandske banker.
For den spanske finansnæringen representerer utlånene til utbyggere og entreprenører hele 27 % av totalutlåningen til alle typer spanske låntakere.
Et beløp som er flere ganger større enn den spanske finansnæringens samlede egenkapital.

Boligsalget har altså bråstoppet.
August 2008 ble det solgt 18 000 brukte boliger i Spania; av 4 millioner utlyste boliger.
(En salgstakt som tømmer lageret av annonserte boliger i løpet av 20 år)

Nå har selvfølgelig igangsettelsene av nye boligprosjekter stoppet opp.
Men det bygges fortsatt ekstemt mye som følge av tidligere igangsettelser, slik at sysselsettingen foreløpig er langt på veg intakt.
Av de nesten 2,5 millionene håndverkere som var i sving, så jobber fortsatt  2 millioner.
Man har gjordt i buksa, men ennå ikke forstått det.
Allerede nå stiger arbeidsløsheten i Spania eksponensielt.
Den har kommet opp i ca 13 %.

Bare i Oktober 2008 ble drøyt 200 000 arbeidsplasser borte.
(1 % av den den totale arbeidsstokken i Spania)

Spania har ikke en naturlig befolkningstilvekst.
Den befolkningstilveksten de har hatt, har lenge kommet utenfra.
I første rekke i form av arbeidere til den ekstremt raskt voksende spanske økonomien, men også i form av nordeuropeere som har valgt å nyte sitt otium under den spanske solens varme stråler.
De som nå snart mister jobben vil i stor grad reise hjem igjen; og dette kommer i tillegg til at økonomien i resten europa ikke er god nok til å få enda flere europèere til å etablere seg i Spania med deres fortsatt høye boligpriser. Spania står nå foran en tid med negativ befolkningstilvekst.

Spania raser tilbake til der de var sysselsettingsmessig på 1990-tallet.
Turistbransjen er jo mye større enn for 15 år siden.
Men den erfarer også 5 % nedgang, i motsetning til tidligere års oppgang.
Anslagsvis blir 5 til 6 millioner arbeidsplasser borte og anslagsvis havner arbeidsløsheten på 30 %.

Hva da med boligprisene?
Disse boligprisene som allerede i dag er høye.
Så høye at utleie kun i unntaktstilfeller gir mer en 2 % nettoavkastning.
Man har 5 millioner boliger som ingen bruker, noen millioner ferieboliger som de spanske eller utenlandske eierne ønsker å selge, et fall i antall innbyggere, et fall i antall turister og en arbeidsløshet som allerede er europas høyeste, og som stiger.

Tilbud av typen betal for 1 leilighet og få naboleiligheten på kjøpet har begynt å bli vanlige.
Utbyggere og entreprenører går nærmest uten unntak alle på ryggen.
Dette skjer som en naturlig følge av bråstoppen i byggebransjen, som tar vekk deres eksistensberettigelse.
Men i like stor grad i form av en total kollaps i verdiene.
Under børen av en ekstremt høy gjeld går det selvfølgelig ikke an å overleve økonomisk.
Private låntakere sliter allerede med alt for høye boliglån og en høy arbeidsløshet.
Næringsdrivende av alle slag sliter allerede, og konkursene eksploderer i antall.

Lånene klarer de ikke å betjene.
Finansnæringen får alt i fanget.
Deres allerede ekstremt store eiendomsbeholdning stiger etterhvert som de tar over selskapers porteføljer istedenfor å slå dem konkurs.
Bare tapet fra utbyggerne og entreprenørene alene, blir alt for stort for finansnæringen å bære.
Deretter kommer tapene fra de private låntakerne og de andre næringsdrivende i tillegg.

Bankene skyver tapene foran seg, akkurat slik som utbyggerne og entreprenørene har gjort.
De har fått en stafettpinne de ikke kan gi fra seg.
En pinne som en dag må komme opp på overflaten.
Om ikke før, så ihvertfall den dagen finansnæringens inntekter åpenbart ikke er store nok.
Høyst sannsynlig før når en eller annen instans får opp øynene på flere enn bare noen få.
Da er hele den spanske finansnæringen konkurs.

Da er en av verdens største banker Banco Santander konkurs.
Med alle deres verdensomspennende aktiviteter.
Selv i Norge har denne kauptingliknende banken spredd sine armer i form av en raskt voksende norsk filial plassert på Lysaker.
Da dukker også tapene opp i alle de utenlandske bankene som har lånt både til utbyggere, entreprenører, næringsdrivende og privatpersoner.
Og da får sikkert også de norske feriehuseierne øynene opp for det tapet mange i dag lukker øynene for.
Det er anslagsvis 100 000 av de spanske boligene som er eid av nordmenn.

Spanske politikere har ikke gjort som de norske i form av å sørge for at verdien av deres naturgitte gave, middelhavskysten, har kommet alle innbyggerne til gode; eller i form av å sende noe ut av landet for kommende generasjoner.
Tvert imot. Spanjolene har ikke noe pensjonsfond av betydning.
Både Spania generelt, og det offentlige Spania spesielt, er underskuddsforetakender allerede.
Nå kommer regningen i form av millioner av arbeidsløse, og millioner av nye gjeldsslaver.

Spania blir et nytt Island.
Men i motsetning til Islands 300 000 innbyggere så bor det 40 millioner i Spania.
Spania er et av Europas største land.

EU kan lite gjøre for å hjelpe spanjolene; dette fordi at resten av EU har gjordt mye av de samme feilene sjøl som det Island og Spania har gjordt, bare ikke i en så ekstrem grad.

Jeg innkalte bloggosfæren til den store norske EU-debatten 2008 som EU-motstanderne suverent vant; men jeg skal være storsinnet likevel.

Jeg utvider debatten til å gjelde for 2009 også - om EU-tilhengerne skulle ha fått noe nytt å fare med.

EU-debatten 2009 )))