Ville du satt din fot i en ferje hvor de ansatte definerte sikkerheten om bord som så dårlig at det var en fare for passasjerene?

Eller ville du gått på "Et dukkehjem" hvis du visste at teateret hadde så dårlig økonomi at du ikke ville være sikker på at du kom deg gjennom forestillingen uten skader?

Nei, trolig ikke.
Du ville nok ha funnet noe annet å finne på.

Om jeg som redaktør hadde fått høre at oljearbeiderne på en plattform i Nordsjøen hadde fryktet eksplosjoner fordi oljeselskapet sparte på sikkerhetstiltak, ville jeg faktisk vært en smule skeptisk til tipset.

Kunne det være sant?

Ledelsen i oljevirksomheter hadde jo evakuert plattformen umiddelbart!

Alle mann i livbåtene!

I Nordsjøen tar de ikke sjanser.

Men det er åpenbart smått med rømningsveier og redningsmateriell i norske helsetjenester.

Ansatte kan gjerne rope varsku.

Feil, infeksjoner og dødsfall som følge av for dårlige ressurser, blir dokumentert daglig.

Men i helse-Norge er mantraet: The show must og on.

Gilde må stoppe hele produksjonen hvis noen på Hønefoss får uslett av en spekepølse.

Men svære helseforetak og kommunale helsetjenster kjører ufortrødent videre selv om de ansatte henger i nødbremsen.

Synovate har i oppdrag for Sykepleien gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte på sykehus og i kommunehelsetjenesten.

Undersøkelsen viser at sykepleiere i Norge frykter at dagens økonomiske rammer kan skade de pasientene som de er satt til å pleie.

Mens målet er å gjøre pasientene friske eller gi dem mest mulig helse og livskvalitet, er rammene for virksomheten slik at det motsatte kan være resultatet.

Mest redd for hva dette kan bety for pasientene, er sykepleiere under 35 år.

Her frykter halvparten at pasientene lider under mangelen på ressurser.

En av fire er usikre.

Eldre sykepleiere er noe mindre redde enn unge, men også blant de over 50 år svarer 23 prosent at de frykter at økonomien går ut over pasientsikkerheten.

Mest bekymret er unge, deltidsansatte sykepleiere i kommunehelsetjenesten.

Det er trolig de som må holde hjulene i gang på sykehjemmene og i hjemmesykepleien. Men ansatte på sykehuset kommer ikke langt etter.

Bare 44 prosent svarer nei der når de blir spurt om pasientens helse står på spill, gitt avdelingenes økonomiske rammer.

Pasientsikkerhet har fått økt fokus de siste årene.

Det har gitt seg utslag i mange kvalitetsforbedrings program.
Fremste nøkkel for å øke pasientsikkerheten er å øke kompetansen.

Det er lenge siden det ble påvist at for eksempel lav sykepleierkompetanse på sykehus gir høyere dødelighet.

Den som har lest "Uheldige hendelser i helsetjenesten" av Peter F. Hjort, vet hvor mye som kan gå galt og hva som faktisk kan gjøres for å forebygge feil.

Hjort går inn går inn for at helsetjenesten må bygge opp en sterkere kultur for sikkerhet.
Han mener norsk helsetjenesten ikke har fulgt med i timen. England, Sverige og Danmark har satset mer på pasientsikkerhet enn vi har.

I Norge finnes det likevel stadig flere tiltak som skal sikre høyere kvalitet i arbeidet med pasienter.

Sykepleierløftet ved Aker sykehus i Oslo er bare ett slikt eksempel.

Som ledd i dette arbeidet har man innført elektronisk dokumentasjon av sykepleie (EDS) som gir bedre behandlingsplaner for pasienten og sikrer at planene også blir brukt.

Det viser seg at de ansatte er lette å motivere for slike kompetansetiltak.

De vil gjerne være med. De vil gjerne gjøre en bedre jobb.

Derfor er det et paradoks at fokus på økt pasientsikkerhet ledsages av økonomiske rammer som får de ansatte nettopp til å frykte det motsatte, det vil si flere feil og dårligere sikkerhet.

I vesen handler det om to motstridende signaler.

Helsemyndighetene betoner i melding etter melding at pasienten skal stå i sentrum.

Men når det nærmer seg budsjett-tid, tvinner myndighetene og lukker øynene i håp om at korthuset de har bygd opp rundt kvalitet i helsetjenestene, ikke skal ramle sammen.

De ansatte har nå sagt fra.

Mer kan de i grunnen ikke gjøre.

Verken de eller pasientene kan stikke av og forlate skipet mens det er i fart.

De er stuck.

Nå gjelder det å bevare roen og håpe at godværet kommer snart.