STAVANGER-RESERVATET

Jeg burde vel tatt samfunnsansvar nå, og skrevet om den skandaløse saken på stortinget (med helt klart uriktige pensjonsutbetalinger) men lar det likevel bare være; siden det nå egentlig ikke knytter seg noen spenning overhode til denne sakens utfall uansett.

Selvsagt vil absolutt alle stortingspensjonistene slippe å måtte forklare seg i saken, og en eventuell rettsforfølgelse av stortingsfolka er den reneste  fantasy på lik linje med innholdet i Ringenes Herre.

Nei la oss i dag mye heller snakke om 1990-tallet.
Har ikke 1990-årene egentlig sluppet urimelig lett unna sitt velfortjente tyn og deng?

Ikke laget de mye god musikk på 90-tallet.
Også sammenliknet med det utskjelte 80-tallet.
Ikke laget de mye god film på 90-tallet heller.
Også sammenliknet med det utskjelte 80-tallet.

Videre var ikke folk noe særlig miljøbevisste heller.
Også sammenliknet med åtti-tallet.
Og grunnlaget for Fremskrittspartiets eventyrlige vekst ble laget på nitti-tallet.
(Mens jappetiden på åtti-tallet heller hadde den motsatte effekten)

Som vi alle vet, så følger ikke alltid de mentale bildene våre av ett tiår med kalenderårene til punkt og prikke.
Mitt nittitall startet med Kong Olavs død; og det sluttet med to kaprede passasjerfly i World Trade Center.

Jeg kom på disse tankene om nittitallet i dette blogginnlegget her.