STAVANGER-RESERVATET

Man kan jo rett og slett bli helt andektig av en ideologi som inneholder selve ordet liberalisme. Frihet fra statlig tvang; ingen mean & nasty barnepike som følger deg fra vuggen til grava for å bestemme over deg og plage deg. En viktig komponent i den liberalismen som angår menneskene ("folk flest")  er altså å kunne bestemme sjøl; og slippe at myndighetene våre blander seg bort i deg og livet ditt. Privatliberalismen er en slags tillit til at du selv har vett nok til å legge opp ditt eget liv. Staten skal da være som en slags snill tante som lar deg gjøre hva du vil, men som likevel stiller opp når du trenger henne. Når du trenger politibeskyttelse. Når du blir gammel. Når du blir syk. Og så har vi friheten til å avtale hva som helst mellom voksne folk. Når noen vil kjøpe og noen vil selge kan de gjøre en transaksjon og bli enige om pris og betingelser seg seg imellom. Det er et marked. Et arbeidsmarked. Fremskrittspartiet vil at du skal ha frihet til selv å avtale lønn og betingelser mellom deg og bedriften du jobber for. Ingen statlig inngripen til din fordel. Teorien bygger på den forutsetningen at du og ledelsen i Rema er likeverdige aktører når dere skal avtale ansettelsesbetingelser, og at du således nyter godt av markedets frihet når du så stiller alene i forhandlinger uten ett fagforbund i ryggen. Markedsliberalismen forutsetter også at alt skal privatiseres, og at alt skal avreguleres. Tilbudet og etterspørselen skal råde fritt. Hvis en dame fra Somalia også søker på jobben i Rema, og tilbyr seg å jobbe for 80.000 i året mot ditt krav på 300.000 i året, så er det hun som nyter godt av friheten til selv å forhandle om lønn. Fremskrittspartiet, som foretreder for den rene markedsliberalismen i Norge, ønsker å gi deg og somaliadamen denne fantastiske friheten. Så at markedsliberalismen gir deg frihet og velstand er kun en urban legend. Fakta er at forhandlingsstyrken hos arbeidsgiveren stiller deg i en situasjon der du må skrive under på de vilkår du får presentert. Der du selv blir den svake parten, og Ole Robert Reitan blir den sterke part. Så hvis du er "folk flest" og Ole Robert er eliten, så gir FRPs markedsliberalisme en større frihet for eliten, og en mindre frihet til deg. Et sympatisk trekk ved den totale private markedsliberalismen er at den ikke diskriminerer. Den ekskluderer ikke folk fra arbeidsmarkedet på grunn av nasjonalitet, hudfarge, etnisitet, religion m.m.. Markedsliberalismen ser kun på hvor billig du selger seg selv. Derfor får du snakke med en polsk eller indisk dame som snakker norsk med aksent når du ringer til Norwegian eller SAS sin kundeservice. Derfor er bussjåføren på den nylig deregulerte ekspressbussruten fra Slovakia. Han har lært seg å rope opp holdeplassene, men ellers er det skralt med norskkunnskapene. Med FRPs totale markedsliberalisme vil han jobbe for en lønn som ligger litt over lønna i Slovakia. Det er jo litt søtt at FRP står for så fritt ett marked, at nordmenn som ønsker å jobbe som bussjåfør, sykepleier, lege, hjemmehjelp, butikkansatt, hotellansatt etc. står fritt til å konkurrere med alle disse utlendingene i vilkår om lønn, arbeidstid, overtid m.m. Fakta er at denne friheten, som også gjelder utlendingene, vil føre til en stri strøm av utlendinger til Norge. Dette formoder jeg vil stå i en smule kontrast til et annet av FRPs ideologiske syn. Nemlig at den norske kulturarv skal bevares ved å holde innvandringen på et så lavt nivå som mulig. Konskvensene blir altså at markedsliberalismen ikke diskriminerer mellom utlendinger og etniske nordmenn. Så frihehten ligger kun hos eliten; eliten som får masse nye enkeltindivider inn på arbeidsmarkedet, og som øker tilbudet av billig arbeidskraft. Markedsliberalismens grunnlov om tilbud og etterspørsel gir da disse effekter: 1) Lønnsnivået synker (lønna di, lønna til "folk flest" ja) 2) Overskuddet til Ole Robert Reitan og andre eiere (eliten) stiger 3) Landet oversvømmes av ikke etniske nordmenn som ønsker å jobbe til en lønn litt over lønna i det landet de kommer fra Kort sagt: Reitan dobler formuen på mindre enn et år, mot to år i dag. Du taper, nordmenn flest taper og antallet utlendinger stiger dramatisk.

De fleste borgerlige velgere i landet er overbevist om at staten er svært plagsom.
De har klokkertro på at makthaverne i et fritt marked er så mye mye snillere enn staten; ja, de tror på at Rimi-Hagen og RGI-Røkke er mye snillere enn Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen.
Ja, for når jo pengeseddelen får størst betydning i et fritt marked, så blir det jo de rikeste som som bestemmer samfunnsutviklingen.
Markedet vil bestemme utviklingen både i kommunen og i landet.
Konsernene vil styre; og  de kan like godt være eid av kinesere og arabere.
Under markedsliberalismen er det jo som kjent ingen begrensninger på hvem som kan eie bedrifter i landet.
Din hverdag og din fremtid kan i ytterste konsekvens bli bestemt i Riyad i Saudiarabia i et styremøte med arabiske investorer.

Private eiere gir faktisk iblant litt småpenger til sykehusene.
De ønsker jo gjerne å ha skikkelig utstyr for strålebehandling, dersom de eller deres familie får kreft.
Eller å ha skikkelig utstyr til bypass-operasjoner.
Men bare fortrinnsvis akkurat der de selv bor. 

Jeg skal også anerkjenne at ting kan se forskjellig ut i ulike livsfaser og ut fra hvordan man ser på ting.
Hva er forskjellen på hjelpsomhet og innblanding?

Kanskje moren din synes at hun er hjelpsom, mens du synes hun blander seg for mye i dine saker?
Kanskje én ser på myndighetene som våre hjelpere, mens en annen ser på dem som en pain in the ass, som skal bestemme og blande seg bort i ting de ikke har noe med, og som du er fullt i stand til å bestemme uten deres innblanding?

Det kommer an på situasjonen og tidspunktet.
Det som i det ene øyeblikket kan oppfattes som en velsignelse, kan i det neste øyeblikket oppfattes som en forbannelse.

Når man blir voksen savner man kanskje mammas hjelpsomhet og innblanding?
Det er når man er barn at man oppfatter morskjærligheten som en innblanding, og bare gleder seg til å bli voksen og bestemme alt sjøl.

Når man blir voksen ser man at innblandingen var hjelpsomhet; innblanding til ditt eget beste.
Grensesetting; og ikke godter og brus hver dag.
Dermed ble du frisk og lett; ikke sjuk og feit.