SAU Vs. PREDATOR
Ett livdyr (sau) har mye større verdi enn kjøttverdien av dyret.
Man snakker gjerne om dyr som er resultatet av 30 år, eller mer, med planmessig avl.
Det er de 20 eller flere lammene ett livdyr skal føde, som er sauens egentlige pengeverdi, og slett ikke kjøttverdien.
Husker du Atom Vinter?
Hesten som vant hvert eneste løp?
Denne hestens pengeverdi ligger ikke i betalingen for kjøttet hos slakteren.
Planmessig avl, det er bare det som teller.
Ellers er jo ulvejakt forbudt, og jeg tror ingen politikere har planer om å oppheve forbudet i nærmeste fremtid.
Planmessig avl: Bare lær dere dette begrepet, alle dere som har ambisjoner om å mene noe adekvat om kjøttproduksjon generelt, og sauedrift spesielt.
Planmessig avl er alfa og omega.
Å overse planmessig avl som en faktor i sauedriften, er amatørmessig.
Det jeg prøver på her, er å forklare at det er forskjell på å miste ett lam (som er ett slaktedyr) og på å miste en sau (som er ett avlsdyr)
Erstatningsordningene tar utgangspunkt i kjøttprisen, og nesten bare dette.
Ville fullblodshesten Atom Vinter, dersom den ble tatt av ett rovdyr, vært tilstrekkelig erstattet med Kr 3000,- hos slakteren? Tror ikke det nei.
Bønder får gjerne livsverket ødelagt, når mange nok livdyr går tapt på utmarksbeitet, og tilbys småpenger i erstatning for dette av staten.
Alt for at staten er gjerrig, og underkjenner bevisst den rèelle verdien på ett livdyr.
Alt for igjen å spare penger på landbruksbudsjettene, selv om staten kjenner til fakta.
I affekt over å føle avgrunnen på kroppen, gjør noen få bønder opprør med å iverksette ulovlig jakt, men dette er ett kriminelt og marginalt problem.
Ulovlig ulvejakt er ikke noe utbredt blandt bøndene i Norge, som er kjente for å være lovlydige borgere, med en viss borgerlig grunnholdning i forhold til eiendomsretten.
Bøndene reagerer slik de gjør, fordi de er desperate.
Bondemannen føler at slutten nærmer seg, og han er sint og fortvilet.
Sorry, om jeg stjeler livsløgnen fra noen her nå.
Alle trenger en skurk, og bonden har vært fin å ha.
Ser ikke Stortingspartiene det urimelige i at den samme staten som sparker 60 kantineansatte i Statoil i Stavanger, fordi de er "for dyre i drift", i neste øyeblikk pålegger en marginal og økonomisk nesten bankerott næring som sauedriften å ansette 10-15 gjetere på full tid pr. sauebonde?
Alt sammen skjer fordi staten har bestemt at bøndenes hevd på å bruke beiterettighetene sine i utmarka, skal gjøres umulig, fordi staten på vegne av allmennheten vil ha rovdyr der.
Vi snakker om en enorm ekstrakosnad her, som vil gjøre sauedrift ulønnsom, ja faktisk vil sauedrift gå i minus økonomisk.
Med ett pennestrøk utsletter man en næring totalt.
Selv om man kan drive en hobby "i minus", så kan man ikke leve av en hobby. Skal man ha ett levebrød, må det gå i pluss økonomisk.
Det er rart at politikere er så blinde for at bonden tar den økonomiske byrden på ryggen, for å realisere drømmen om mange rovdyr i Norge.
Hvem blir den neste gruppen som, individuelt og personlig, skal betale for fellesskapets drømmer?
Tenk om enkeltpersoner skulle pålegges av staten å bygge tuneller eller bygge broer?
Jeg prøver her på å vise at fellesskapet bør betale for samfunnets infrastruktur, og ikke uheldige og tilfeldige enkeltmennesker som blir sittende igjen med svarteper.
Jeg synes det er vanskelig, om ikke umulig, å få politikere til å forstå enkel logikk om rettferdighet.
http://app.blogg.no/trackback/ping/5665678